Tor
Lyn og torden har overalt og alltid hørt under Tor, som i de norrøne mytene uavbrutt er i kamp med jotnene. Han kjører i en vogn, og når den ruller er det torden, dvs. Tor-dønn. Vognen blir trukket av to bukker, Tanngnjost (den tanngnissende) og Tanngrisne (åpne mellomrom mellom tennene), og dem kan Tor slakte og spise og igjen få levende når bare alle beina blir samlet i hudene. Fordi Tor som oftest kjører med bukkene sine, heter han Ake-Tor (av aka, aking, kjøring). Han har også flere navn, som Ving-Tor, Hlorride og Einride.
Tors rike heter Trudvanger. Der står hans prektige hall, Bilskirne (Bilskírnir), den største i verden, med 540 "golv". Tor eier tre kostelige ting. Ypperst av dem er hammeren Mjollne som han alltid har med seg når han slåss mot jotnene. Han kan gjøre den så liten eller stor han vil. Han kan kaste den i luften. Den rammer alltid, og kommer alltid tilbake av seg selv. Videre har han prektige jernhansker til å holde i hammeren med og et styrkebelte. Når han spenner det om seg, vokser hans åsastyrke. Uten Tor ville æsene ikke ha visst å hjelpe seg mot jotnene, men han er alltid på ferde når de nevner hans navn. Han er gift med den fagre Siv (Sif) som har hår av gull. Deres barn er sønnen Mode og datteren Trud. Med jotunkvinnen Jarnsaksa han også sønnen Magne.
Tor er brålyndt og hastig. Når han aker mot jotnene, skjelver fjellene, og jorden står i luer (Trymskvida 20). Når gudene går til tings ved Yggdrasil, bryr ikke Tor seg om å fare over Bifrost, men han tar en gjenvei og kommer vadende over dype elver (Grimnesmål 29). Det hender han buser for sterkt på og ikke går klokt nok til verks, og derfor han da også et par ganger hatt skam og skade av sin ferd.
Tor var en dyrket gud overalt i Norden. Tallrike stedsnavn er minner om hans dyrkelse, og sagaene forteller ikke sjelden om Tors helligdommer eller påkallelse av Tor (som Dale-Gudbrands Torsbilde; Torolv Mostrarskjegg flyttet sitt Tors-hov fra Hordaland til Island). Våre forfedre tenkte seg Tor som stor og sterk, fager og verdig, med rødt skjegg og med Mjollne i hånden.
Kilder: Voluspå (26), Vaftrudnersmål (51), Hårbardsljod, Hymeskvadet, Lokesenna (57-63), Trymskvida, Allvismål, Hyndlaljod
(4), Gylvaginning, Skaldskaparmål, Ynglingesagaen (5, 7)
Litteratur:
Lind, Idar. Norrøn mytologi frå a
til å. Det Norske Samlaget, Oslo. 2005, s- 200-201.
Munch, P. A. Norrøne gude- og
heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 37-40.
Steinsland, Gro. Norrøn Religion.
Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 195ff.