Njord
Njord (urnordisk: Nerþuz) rår for vindens gang og styrer sjø og ild. Han gir dem som påkaller ham lykke på sjøen eller på jakt, og rikdom - både land og løsøre. Njord er egentlig fra Vanaheim. Når æsene og vanene sluttr fred, gir de hverandre gisler: Æsene gir Høne og vanene gir Njord. De spytter alle i et kar, og av spyttet skaper de en mann, den vise Kvase (Kvasir). (Skaldskaparmål, kap. 2; Ynglingesagaen, kap. 9.) Fra den tid blir Njord regnet blant æsene, og det som en av de ypperste.
Hans bolig heter Noatun, og ligger tett ved sjøen. Utenfor svømmer svaner og alskens sjøfugler (Grímnismál 16; Sången om Grimner 16).
Njords barn er Guden Frøy og gudinnen Frøya. Hans hustru (og stemor til Frøy og Frøya) er jotunkvinnen Skade. Æsene dreperhennes far Tjatse (Thjazi), og Skade drar da væpnet til Åsgard og krever bøter. For å stille henne tilfreds gir æsene henne lov til å velge seg en mann blant dem, men hun skal bare få se føttene på dem og så velge etter det. Hun ser et par vakre føtter, tror at det er Balder og velger mannen. Men det er bare Njord, og med ham lever hun ikke så godt sammen: Skade vil bo i Trymheim, sitt gamle hjem, men Njord vil være i Noatun. De blir enige om at de skiftevis skal være ni netter i Trymheim og ni i Noatun. Men Njord sier etter de første ni nettene i Trymheim at han er dai Trymheim, at han er inderlig lei av fjellet; ulvens uling er fæl sammenlignet med svanens sang. Og med Skade går det på samme vis. Etter ni netter i Noatun er hun likeså lei av fugleskrik og sjøens brus som ikke gav henne nattero. Så må de skilles. Skade drar hjem til Trymheim, går på ski og veider dyr. Derfor kalles hun ski-disen eller ski-gudinnen.
Njord kalles vanenes ætling, vaneguden, guden som er uten mén. Som stedsnavnene viser, var han dyrket vidt og bredt i Norden: De fleste av disse stedsnavnene finnes ved Mälaren, ved Oslofjorden og på Vestlandet; i det hele tatt hvor fiskeri og sjøfart har vært særlig viktige næringsveier.
I de gamle offergildene ble Njords og Frøyas
skål drukket nest etter Odins
(Håkon
den
godes saga, kap 16), og av et gammelt edsformular vet vi
at det ble svoret eder ved Njord, Frøy og "den allmektige ås",
muligens Tor.
Kilder: Vavtrudnersmål (38-39), Grimnesmål (16, 43), Skirnesmål (38, 39, 41), Loketretta (33-36), Trymskvida (22), Gylvaginning, Skaldskaparmål, Ynglingesagaen (4-5, 8-10).
Litteratur:
Lind, Idar. Norrøn mytologi
frå a til å. Det Norske Samlaget, Oslo. 2005, s. 149.
Munch, P. A. Norrøne gude-
og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s.
41-43.
Steinsland, Gro. Norrøn
Religion. Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo.
2005, s. 144ff.