Balder

Balder er sønn av Odin og Frigg. Om guden Balder heter det i Gylvaginning i Snorres Edda: "Balder er Odins sønn, og ham er det mye godt å si om; han er den beste og ham roser alle. Han er så fager av utseende og så lys at det lyser av ham; ja, en blomst er så hvit at den sammenlignes med Balders øyenvipper, den er den hviteste av alle urter, og herav kan du skjønne hans fagerhet. Han er den viseste av æsene og den mest veltalende. Han er også den vennligste. Men den egenskap er der ved ham, at ingen av hans avgjørelser kan overholdes. Han bor på det sted som heter Breidablikk, det er i himmelen, og på det sted kan ikke noe uhellig være." (Grimnesmål 12.)

Balders hustru heter Nanna, Neps datter, og deres sønn er den rettferdige Forsete. Balder blir drept av sin bror Hód, men han kommer tilbake etter alle tings undergang.

I de bevarte mytene spiller Balder en påfallende passiv rolle. Jotundatteren Skade ville gifte seg med ham - ikke for hans mandighets skyld - men for hans skjønnhets skyld. Han opptrer ikke som en handlende person.

Det er lite sannsynlig at Snorres beskrivelse er fiktiv, og således ikke har rot i den levende mytologien: Snorre så ikke på disse gudene som reelle, og som egentlige konkurrenter til kristendommen. Han var selv kristen, og vurderte mytologien som gamle og tåpelige forestillinger, og ikke som noen reell konkurrent til kristendommen. Hadde han gjort det, kunne han hatt et motiv for å bevisst trekke inn kristent tankegods. Men Snorre så altså på kristendommen som det eneste riktige og med en høyst levende gud, i skarp kontrast til norrøn mytologi, hvor disse var oppdiktet. Å trekke inn kristne forestillinger blir fra et slikt ståsted ikke rasjonelt.

Det er påfallende at Balder i så stor grad skiller seg ut fra de andre gudene; Balder fremstilles i motsetning til de andre som en gud uten laster. De andre gudene har både sterke og svake sider. Det finnes derfor bemerkelsesverdig mange likhetstrekk med den kristne Jesus: videre plasserer Snorre Breidablikk i himmelen. Balder er dessuten den eneste av gudene som dør, for så å våkne til liv igjen i Ragnarok. Det ser rett og slett ut til at det er for mange likheter mellom Balder og Jesus til at det er helt tilfeldig.

Oppfatningen av Balder har muligens forandret seg over tid. Det er lite sannsynlig at han hele tiden har hatt rollen som en uskyldig og lidende guddom - helt uten initiativ. I alle fall har skaldene brukt navnet som betegnelse for "mann", også i sammenheng med krig: Hær-Balder, Brynjetingets Balder, Spydets Balder, Skjoldets Balder o.a. Men dette forholdet er ikke så klart som det kan virke, siden ordet Balder betyr "herre", og skaldene kan ha brukt ordet i denne betydningen, men kanskje neppe uten å ha tenkt på guden med samme navn. Mot og manndom blir tilskrevet ham i en av strofene ved Ægirs gilde, hvor Frigg uttaler at Loke neppe ville ha sluppet uskadd fra hallen hvis hun hadde hatt en sønn som nå avdøde Balder. Dette passer dårlig med beskrivelsen av Balder som en ny Jesus. Det er altså mulig at Balder som guddom fikk et nytt innhold i takt med kristendommens økte innflytelse.

Det mytologiske stoffet om Balder dreier seg kun om hans død. Det foreligger i tre former, og innbyrdes uoverensstemmelser dem imellom skaper en viss forvirring i helhetsbildet, og tillater flere tolkninger av guddommens opprinnelse og betydning: Snorre har en stor fortelling om Balders død i sin Edda, og deler av en eldre form kan trekkes ut av strofer i Voluspå i den Eldre Edda. Også Saxo Grammaticus i Danmarkskrøniken har en fortelling om den temmelig usympatiske gude-kongesønn Balder. Den snur til en viss grad opp ned på beskrivelsene av Snorre og den Eldre Edda, ettersom historien der er et trekantdrama der "Balderus" og "Høtherus" kjempet om kongsdatteren Nannas gunst, og hvor Balder ble drept i tvekamp av sin bror med et magisk sverd.

Beretninger om dyrkelse av Balder finnes i Fridthjofs saga, hvor det heter at Balder hadde en stor helligdom kalt Baldershage et sted i Sogn. Noen andre stedsnavn vitner om dyrking av Balder, for eksempel Baldishol i Hedmark (Balldrshol), Baldrsberg i Vestfold, Baldersheim i Hordaland, Baldersnes i Sør-Trøndelag og Balsfjord i Troms (Balldrsfjord).

Kilder: Grimnesmål (12), Voluspå (31-33), Vaftrudnersmål (54-55), Loketretta (26-27), Hyndlaljod (30-31), Skaldskaparmål, Gylvaginning, Saxo Grammaticus (3.1-4).

Litteratur:
Lind, Idar. Norrøn mytologi frå a til å. Det Norske Samlaget, Oslo. 2005, s. 24-25.
Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 117ff
Steinsland, Gro. Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 208ff.

Se også bilder av Balder.

 

Tilbake til hovedsiden