Fruktbarhetsguder i det indoeuropeiske området
Fruktbarhetsgudenes ætt er gammel og utbredt. Det er muligens dem vi finner på de nordiske helleristningene fra bronsealderen og andre billedlige fremstillinger; gudene eller deres menneskelige representanter i kultiske danser og opptog med båter eller vogner, andre pløyer jorden, andre i kjønnsakter, som muligens symboliserer enheten mellom guder og jord. Men siden det mangler skriftlig materiale blir tolkningen av disse bildene usikker.
Med større sikkerhet kan man i hele det indoeuropeiske området, og i kulturer som det har vært i berøring med, observere forestillinger i tilknytning med fruktbarhetsguddommer som i påfallende grad svarer til trekk i det sent overleverte nordiske kildematerialet:
I Norden gikk en myte om fruktbarhetsguden Frøys død, gjenspeilet i sagnet om Yngve-Frøy, som ble dyrket som en gud i Sverige. Myten ligner mye på historien som Herodot hadde hørt om geterne i siste halvdel av 400-årene før vår tidsregning. Geterne var et trakisk folk som bodde vest for Sortehavet - ved Donau - og som trodde på udødeligheten. De dyrket Zalamoxis som en gud, men han hadde etter hva Herodot hadde hørt, vært menneske og slave på Samos: Senere ble han frigitt, samlet seg en stor formue og vendte tilbake til Trakia. Trakerne var svært fattige og enfoldige, men Zalamoxis var blitt kultivert i sin omgang med hellenerne og hadde tillagt seg gresk levevis, som var ganske ukjent for hans landsmenn. Hjemme innrettet han seg en sal hvor han mottok de mest betydelige av sine medborgere, bevertet dem og lærte dem at verken de eller deres etterkommere skulle dø, men komme til et sted hvor de skulle leve evig og ha det godt. Samtidig innrettet han seg i en bolig under jorden, og forsvant fra Trakerne da den var ferdig. Der bodde han i tre år. Trakerne savnet ham og sørget over ham som over en død. Men da tre år var gått, viste Zalamoxis seg igjen for trakerne, og så trodde de på ham og på det som han lærte dem.
Både den nordiske fortelling om Yngve-Frøy og den greske Zalamoxis er båret av en satirisk-humoristisk betraktning av den molboaktige, uvitende allmues godtroenhet. Men de opprinnelige forestillinger som har gitt stoff til fortellingene, stammer åpenbart fra gamle, felles kretser av de velkjente forestillinger om fruktbarhetsgudens død og gjenoppstandelse, opprinnelig knyttet til årstidenes regelmessige veksling mellom vår, vinter, regn og tørke.
Det er rimeligvis lignende elementære forestillinger om vegetasjonsguddommens død og tidsbestemte opphold i underverdenen som er det opprinnelige grunnlag for myten om den sørgende og gråtende Frøyas søken etter den forsvunne Od. Myter som symbolsk gir uttrykk for naturens, vekstenes og avlens hvile om vinteren og oppstandelse om våren, har utviklet seg mange steder i den indoeuropeiske og semittiske kulturkrets. I den frygiske myte sørger Attis over Kybele, og hos sumerne sørger Ishtar over Tamuz. Hos grekerne tok myten om Adonis form som en typisk vegetasjonsmyte: Ynglingen Adonis, elsket av fruktbarhetsgudinnen Afrodite, ble drept på jakt og gikk til dødsriket. Men hun medvirket med sine bønner at han en del av året må vende tilbake til livet. I tillegg kommer følgende interessante bemerkning i myten: han var sønn av kong Kinyros på Kypros og Myrrha, far og datter; et lignende incestuøst forhold som var betegnende for vanene - Nordens fruktbarhetsguder.
Selvsagt er forbindelseslinjer av denne art usikre, og de sier heller ikke noe om direkte lån av mytestoff fra den ene kultur til den andre, men de påpeker sannsynligheten for at likheten dem imellom kan skyldes mytenes utvikling av gamle felles forestillinger. Snorre visste at Frøya kjørte med katter foran sin vogn. At disse dyr var helliget den nordiske fruktbarhetsgudinne kan selvsagt skyldes at katter er spesielt kjælne. Men det foreligger også en mulighet for at Frøyas katter er den samme germanske utvikling av et motiv knyttet til forestillinger om en eldgammel fruktbarhetsgudinne. Også den frygiske Kybeles hellige dyr var av katteslekt; hun avbildes sammen med løver, og av og til kjørende med pantere for sin vogn.