Norrønt bryllup
Et bryllup i norrøn tid var et viktig sosialt og juridisk
fenomen, og hadde faste normer og regler fra begynnelse til
slutt. Selve bryllupsfesten var bare en hyggelig avslutning på
en lang prosess. Ekteskapet fikk juridiske konsekvenser når
det gjaldt arv og eiendom, og sosiale konsekvenser ved at både
to individer og to slekter ble knyttet sammen. Et ekteskap som
bandt to slekter sammen på denne måten innebar dermed at
slektene skulle leve i fred med hverandre og holde sammen.
Ettersom et ekteskap hadde store sosiale og
eiendomsmessige konsekvenser var det derfor ikke bare opp til
enkeltmennesker å avgjøre det. Et ekteskap var derfor i
realiteten en kontrakt mellom familiene, hvor det var
familiene som var med på å styre prosessen mot ekteskap, og
som hadde det avgjørende ordet. Det er likevel liten tvil i at
de unge ikke har vært totalt underkastet familiens ønsker. Det
finnes flere eksempler i sagalitteraturen hvor det fortelles
om konflikten mellom individuelle ønsker og familiens
krav, og i bunn og grunn var en avhengog både av at mann og
kone samarbeidet og hadde et godt ekteskap. Det var dessuten
fordelaktig for begge familiene at ekteskapet holdt, så å
presse gjennom et ekteskap mot de unges vilje var sjelden en
god idé.
Første skritt i veien mot ekteskap var
frierferden. Som oftest var det mannens familie som tok
initiativet. Det ble som regel sendt en frier, alene eller
sammen med den vordende brudgommen, for å fri på vegne av
mannen. Dersom det ble gitt samtykke avtalte en tidspunkt for
forlovelse.
I forlovelsen ble det avtalt hva bruden skulle
ta med seg inn i ekteskapet. Dette var en medgift som var
brudens personlige eiendom og som hun kunne beholde ved en
eventuell skilsmisse. Dette kunne både være personlige
eiendeler, penger, husdyr og jordeiendom. Samtidig ble det
avtalt en gave fra den vordende brudgommen og hans slekt til
bruden, og dette stod gjerne i forhold til hva bruden tok med
inn i ekteskapet selv. Dersom slekta var rik kunne bruden for
eksempel få mye jordeiendom. Tidspunktet for bryllupet ble
avtalt gjennom forlovelsesavtalen, og deretter feiret i et
selskap med god mat og drikke.
Selve bryllupsfesten varte gjerne i flere
dager, og en fest på mindre enn tre dager ble regnet som
usselt. Vi vet ikke i hvilken grad norrøne guder ble brukt i
bryllupsritene, og detaljene i selve bryllupsritualet er
ukjent. Likevel vet vi at paret i løpet av seremonien byttet
ringer, og at høydepunktet den første kvelden av feiringen var
den såkalte "sengeleidingen", hvor gjestene fulgte brud og
brudgom til sengs.
Både menn og kvinner hadde rett til å oppløse
ekteskapet. En kvinne kunne for eksempel kreve seg skilt fra
mannen (med vitner tilstede) dersom han slo henne eller hun
var misfornøyd seksuelt. Dersom kvinnen var minst skyld i at
ekteskapet ble oppløst kunne hun kreve å få med seg både ein
egen eiendom og brudegaven fra mannens familie. Hun måtte
likevel ha en mannlig formynder til å forvalte eiendommen.
Litteratur:
Steinsland, Gro. Norrøn
Religion. Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo.
2005, s. 335-337.