Norrønt bryllup


Et bryllup i norrøn tid var et viktig sosialt og juridisk fenomen, og hadde faste normer og regler fra begynnelse til slutt. Selve bryllupsfesten var bare en hyggelig avslutning på en lang prosess. Ekteskapet fikk juridiske konsekvenser når det gjaldt arv og eiendom, og sosiale konsekvenser ved at både to individer og to slekter ble knyttet sammen. Et ekteskap som bandt to slekter sammen på denne måten innebar dermed at slektene skulle leve i fred med hverandre og holde sammen.

Ettersom et ekteskap hadde store sosiale og eiendomsmessige konsekvenser var det derfor ikke bare opp til enkeltmennesker å avgjøre det. Et ekteskap var derfor i realiteten en kontrakt mellom familiene, hvor det var familiene som var med på å styre prosessen mot ekteskap, og som hadde det avgjørende ordet. Det er likevel liten tvil i at de unge ikke har vært totalt underkastet familiens ønsker. Det finnes flere eksempler i sagalitteraturen hvor det fortelles om  konflikten mellom individuelle ønsker og familiens krav, og i bunn og grunn var en avhengog både av at mann og kone samarbeidet og hadde et godt ekteskap. Det var dessuten fordelaktig for begge familiene at ekteskapet holdt, så å presse gjennom et ekteskap mot de unges vilje var sjelden en god idé.

Første skritt i veien mot ekteskap var frierferden. Som oftest var det mannens familie som tok initiativet. Det ble som regel sendt en frier, alene eller sammen med den vordende brudgommen, for å fri på vegne av mannen. Dersom det ble gitt samtykke avtalte en tidspunkt for forlovelse.

I forlovelsen ble det avtalt hva bruden skulle ta med seg inn i ekteskapet. Dette var en medgift som var brudens personlige eiendom og som hun kunne beholde ved en eventuell skilsmisse. Dette kunne både være personlige eiendeler, penger, husdyr og jordeiendom. Samtidig ble det avtalt en gave fra den vordende brudgommen og hans slekt til bruden, og dette stod gjerne i forhold til hva bruden tok med inn i ekteskapet selv. Dersom slekta var rik kunne bruden for eksempel få mye jordeiendom. Tidspunktet for bryllupet ble avtalt gjennom forlovelsesavtalen, og deretter feiret i et selskap med god mat og drikke.

Selve bryllupsfesten varte gjerne i flere dager, og en fest på mindre enn tre dager ble regnet som usselt. Vi vet ikke i hvilken grad norrøne guder ble brukt i bryllupsritene, og detaljene i selve bryllupsritualet er  ukjent. Likevel vet vi at paret i løpet av seremonien byttet ringer, og at høydepunktet den første kvelden av feiringen var den såkalte "sengeleidingen", hvor gjestene fulgte brud og brudgom til sengs.

Både menn og kvinner hadde rett til å oppløse ekteskapet. En kvinne kunne for eksempel kreve seg skilt fra mannen (med vitner tilstede) dersom han slo henne eller hun var misfornøyd seksuelt. Dersom kvinnen var minst skyld i at ekteskapet ble oppløst kunne hun kreve å få med seg både ein egen eiendom og brudegaven fra mannens familie. Hun måtte likevel ha en mannlig formynder til å forvalte eiendommen.

Litteratur:
Steinsland, Gro. Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 335-337.

Tilbake til hovedsiden