Blot
Blotet var den viktigste av kulthandlingene, og var med andre ord det viktigste bindeleddet mellom guder og mennesker. Åsatroen var basert på blotet, og blotet symboliserte kontraktsforholdet mellom mennesker og guder. Det var offeret til gudene som blidgjorde gudene og som utgjorde kjernen i gudedyrkelsen, og ikke bare troen på gudene.
Det fantes tre hovedblot gjennom året.
Opplysningene om når de ulike blotene fant sted er i stor grad
basert på gjetning, ettersom de ulike kildene ikke er
entydige. En hadde et blot, "at
sumri", som markerte overgangen til sommerhalvåret,
som etter dagens kalender er den 14 april. I midten av oktober
hadde en høstblot, og midt på vinteren fant vinterblotet sted.
Vårblotet var viet til Odin, og markerte også
startskuddet for handels- og vikingetokter.
Høstblotet var viet til fruktbarhetsguden Frøy, som takk for gode
avlinger.
Midtvintersblotet - jol - feiret en i måneden ýlir, en gang mellom vintersolverv og midten av januar. I Håkon den gode saga tidfestes den gamle julefeiringen til "hoggenatten" (12. januar), og at en deretter holdt trenetters jul.
Blot betyr i realiteten offer. Dette offeret
kunne ha ulike former; det kunne både være snakk om
slaktoffer, offer av mat og drikke eller at verdigjenstander
ble lagt i jorden. I ufredstider finnes det også eksempler på
at motstanderens krigere og deres våpen ble ofret til gudene.
I forbindelse med de faste blotene var det vanlig å ha et gilde med mye god mat og drikke. Det ble organisert som et spleiselag der alle skulle ta med alt de trengte av mat og drikke så lenge gildet varte. En slaktet alle slags småfe - og også hester. Det er sannsynlig at det ble spist svinekjøtt - grisen var Frøys hellige dyr, og i Valhall var det grisen Særimner som var på menyen for Odins krigere. Det ble drukket øl til maten. Øl var en festdrikk som ikke kunne lagres, og som ble brygget spesielt til høytidene. I den første kilden for den norrøne julefeiringen (midtvintersblotet), Haraldskvadet av Torbjørn Hornklove, heter det derfor "å drikke jul".
I Håkon den godes saga, kapittel 14, ble det
drukket øl under juleblotet hos jarlen på Lade. Det fulle
begeret ble viet til de tre gudene Odin - for seier - og
deretter til Njord og Frøy. Deretter ble det sendt fra hånd
til hånd rundt bordet. Det var også vanlig å drikke en
Brageskål (etter skalden Brage Boddason). Brageskålen var en
"helteskål" for den gjeveste, og ved denne skålen var det
skikk å avgi løfter om storverk. Noen drakk også minneskål for
døde og hauglagte frender.
I blotet ble et dyr ofret og tappet for blod. Blodet fra dyret ble samlet i spesielle kar kalt lautboller. Med en lauttein ble veggene, gudebildene og deltakerne stenket med blod. Noe av blodet og kjøttet ble ofret til gudene. Mest sannsynlig ble det også ofret øl, som ble regnet som en hellig drikk. I Håvamål (vers 137) kan en lese at en skal søke jordas kraft når en drikker øl, for jorda tar imot ølet.
Gro Steinsland (2005): Norrøn
religion.
Myter, riter, samfunn, Oslo, s 274ff.