1. kafli

rur ht maur son Hra-Kra, mikill a viringu. Hann var hfingi yfir eim hruum er honum voru nlg. Hann var hersir a nafnbt en jrlum var hann framar a mrgum hlutum. Hann hafi fengi gfugt kvonfang. Hann tti vi hsfreyju sinni rj sonu og eina dttur. Ht hinn elsti Steingrmur, annar Klyppur, riji Eyjlfur en dttir Sigrur. ll voru brn eirra mannvnleg. Klyppur var fyrir eim brrum. Allir voru eir miklir menn og furulega sterkir, vnir og strmannlegir sem eir ttu kyn til. Sigrur systir eirra var allra kvenna vnust og oflti mikill og skapstr. Hn var allra kvenna hgust eirra er ar xu upp henni samta.

Og sem eir brur voru nr fullta menn tk rur fair eirra stt og andaist og var tfer hans vegleg ger eftir fornum si. Og er erfi var drukki fddi hsfreyja rar sveinbarn, bi miki og frtt. v var nafn gefi og vildi hsfreyja a rur hti eftir fur snum, kvest a hyggja a vera mundi mikilmenni ef tt brygi. Og er rur x upp var hann mikill og sterkur, vnn og strmannlegur, harger, vginn vi alla sem honum var ltt vi en vinsll vi alu. Hann var mildur af f og blur vimlis, vinfastur. Hann var gleimaur mikill og manna fimastur vi alla leika. Syndur var hann hverjum manni betur og skld gott.

ann tma ru Gunnhildarsynir rki Noregi er etta var tinda. Og er rur x upp fsti hann til hirar Gamla konungs Gunnhildarsonar er allra manna var vinslastur Noregi af llum konungum egar lei Hkon Aalsteinsfstra. var rur tlf vetra er hann rst til hirar Gamla konungs og virist konunginum hann afbragsmaur um allt a sem hann skyldi reyna og var me honum rj vetur. Gekk hann jafnan fyrir konunginum hverjum hska ea mannhttu egar konungurinn var bardgum og fkk hann v mikla viring og metna. Var hann af slku vfrgur.

Og er rur hafi veri rj vetur me Gamla konungi sagi hann konungi a hann fstist a vitja eigna sinna.

Konungur mlti: "Ga fylgd hefir oss veitta og mikils httar maur muntu vera."

Konungur spretti af sr saxi er hann var vanur a bera daglega og mlti til rar: "Hr er eitt sax er eg vil gefa r og eg hygg a gifta muni fylgja. ar me skal fylgja vintta mn."

rur akkai honum enna sma og allan annan er hann geri til hans.

Konungur mlti: "ess bi eg a gefir engum manni ea lgir nema eigir hfu itt a leysa. Er og eigi lklegt a ess munir og vi urfa."

svarar rur: "Eg tla mr herra ekki lengdar fr yur a vera mean eg kost yur a fylgja."

segir konungur: "a mun eigi vera v a vi munum aldrei sjst san vi skiljum n."

rur var fr vi or konungs og svarai engu og tk san orlof af konunginum og fr heim til ba sinna og uru frndur hans honum fegnir. Hafi Klyppur brir hans teki undir sig allar eignir eirra brra og gerst hfingi yfir eim hruum sem fair eirra var ur yfir skipaur. Var hann og hersir a nafnbt.

En litlum tma sar en rur fr burt fr Gamla konungi brust eir Hkon konungur hinn gi og Gamli konungur og eirri orustu fll Gamli konungur sem segir sgum Noregskonunga.

Sigurur konungur slefa Gunnhildarson var eirarmaur mikill um kvennafar. Hann lagi rekkju hj sr lfu dttur Skeggja Yrjum. Hn var hsfreyja Klypps hersis rarsonar. rur eggjar Klypp brur sinn til hefnda oftlega.

Og einn tma kom rur a mli vi brur sinn og mlti: "Hverninn er etta? Hvort viltu ekki reka svviring af hndum r sem liggur vi Sigur konung og vera svo a undri og hafa hvers manns mli og ykja aldrei mega heita slkur maur sem nir fyrri frndur ef skalt sitja Siguri konungi vlka vanviring a hann leggi rekkju hj sr na eiginkonu svo a leitar eigi til hefnda? a vi nokkurn lismun s a eiga er betra a lta lf sitt vi smd ef ess verur aui heldur en ola ageralaust vlka vanviring. Vil eg bjast til ferar me r og vr allir brur heldur en ola lengur svo a vr leitum eigi til nokkurra hefnda me r hversu sem takast vill."

svarar Klyppur: "Satt segir a brir a ng vri nausyn a reka essar vanviringar ef fri gfi og fullfs em eg til a hefna honum minnar vanviringar."

Eftir viurtal eirra brra gera eir allir brur heiman fer sna me mikinn flokk manna og stefna Upplnd anga sem eir spuru a Sigurur konungur var veislu. Og er eir komu ann b sem konungur var fyrir og sat yfir drykkjuborum skipa eir brur snum mnnum til inngngu. Ba rur a s skyldi fyrstur t ganga er sast gekk inn. Skal Klyppur ganga fyrstur inn, ar nst rur, Steingrmur, Eyjlfur, san hver sem skipa var. Allir hfu eir alvpni me hjlmum og skjldum og brugnum sverum.

Og er Klyppur hersir kom fyrir Sigur konung reiir hann upp sveri og hggur konung hfui og klauf hann herar niur. Hn hann dauur bori fram. Eftir etta sna eir brur utar eftir hllinni. Og v heyri rur brest bak sr aftur og sr hann a Klyppur brir hans var hgginn banahgg. a geri s maur er ht Hraldur gmundarson Hra-Krasonar. Hann var nskyldur eim rarsonum. Hann st fyrir konungsborinu er eir komu inn og v vruust eir hann ekki. ann mann v hann annan er ht gmundur og var Valjfsson. Og er rur s fall brur sns hj hann til hans Hralds og snei hann sundur fyrir ofan mjamirnar. San hlupu menn upp um alla stofuna og brugu vopnum og veittu eim brrum mikla atskn en eir vrust vel og hreystimannlega. Neytir rur vel saxins er Gamli konungur hafi gefi honum og var margs manns bani ur en hann komst t. Fr ar sem jafnan ef menn missa skjtlega sinna hfingja a flestum verur bilt eftir a skja snum vinum og fr ar og svo og fru eir brur heim til ba sinna.

essi tindi frttir Haraldur konungur skjtlega, fall Sigurar konungs brur sns, og tlar a gera menn til eirra brra og lta drepa . var konungurinn norur landi og v var seinna gert til eirra en ella mundi. Stefndi hann ing og lt gera brur tlaga fyrir endilangan Noreg en kastai sinni eign eirra eignir.


2. kafli

N er fr v a segja a eir brur komu heim og sgu fall Sigurar konungs og Klypps brur sns.

kva rur vsu:

Eg segi vg au er vgu

virendr rimu giris,

Klyppr rau brand bli

burs, Hildar, Gunnhildar.

fll, hjlms, hllu,

hlaut Klyppr bana af Gauti.

ar v eg olla fjra

remja lax me saxi.

ttust eir brur n vita a eir mundu eigi mega haldast vi innanlands fyrir rki Haralds konungs og Gunnhildar. Frndur eirra og vinir fstu a selja jarir snar til lausafjr og lgu a til a rur skyldi leita til slands, sgu anga mart strmenni komi og hafa landfltta ori fyrir Noregskonungum.

svarar rur: "Ekki hafi eg tla a flja ul mn. En me v a margir gfgir menn hafa sr etta lti ngja a byggja sland m vera a slkt nokku liggi fyrir."

San bjst rur til slandsferar og me honum brur hans, Steingrmur og Eyjlfur, og Sigrur systir hans. au hfu of lausafjr. Hann hafi ntjn menn skipi me sr. San lt hann haf. a var ndvert sumar. eir voru mnu hafi og komu vi Vestmannaeyjar og sigldu svo vestur fyrir landi og svo norur fyrir Strandir og lgu ar inn flann og nr hinu nyrra landinu og sigldu inn einn fjr og tku ar land nr veturnttum. Skjtt komu menn til eirra. eir spuru hva fjrur s hti er eir voru a komnir. eim var sagt a eir voru komnir Mifjr. eir lentu Mifjararsi. var Mifjrur albyggur.

Skeggi bj a Reykjum er kallaur var Mifjarar-Skeggi. Hann var son Skinna-Bjarnar. v var hann Skinna-Bjrn kallaur a hann var vanur a sigla Austurveg kaupfer og fra aan grskinn, bjr og safala. Skeggi var garpur mikill og einvgismaur. Hann var lengi vkingu. Og eitthvert sinn kom hann vi Danmrk og fr til Hleirar anga sem haugur Hrlfs konungs kraka var og braut hauginn og tk braut sveri Hrlfs konungs, Skfnung, er best sver hefir komi til slands og xina er Hjalti hafi tt hinn hugpri. En hann ni eigi Laufa af Bvari bjarka v a hann fkk hvergi sveigt hans armleggi. San bar Skeggi Skfnung. Mifjarar-Skeggi var hfingi mikill og auigur. Hann var frndstr. Allir Mifiringar hldu hann fyrir hfingja. Hafi Bjrn fair hans numi allan Mifjr. Var hann goorsmaur yfir Mifiri og va annars staar.

Eyjlfur ht gur bndi. Hann bj a si og var rkur maur. Annar bndi er nefndur orkell. Hann bj eim b er Sndum heitir fyrir vestan fjrinn gegnt si. Hann var ltilmenni en auigur a peningum og vinur Skeggja a Reykjum. orkell hafi boi Skeggja barnfstur og var Eiur son Skeggja a fstri Sndum ann tma er rur kom Mifjr.

Eyjlfur bndi fr si kom fyrstur manna til kaupmanna. Hann hafi tal vi kaupmenn. rur spuri hv bndur mundu svo seinir til skips. Eyjlfur kva a vana a Skeggi kmi jafnan fyrstur til skips og tki a af varningi sem honum lkai, svo tki hann og a af kaupmnnum til sn sem hann vildi til vistar.

rur kva miki um rkilti hans "og er mr hitt sagt hr landsmanna vani a finna kaupmenn af hafi komna og frtta tinda."

Eyjlfur svarar: "Frum vi til fundar vi Skeggja og mun hann vel fagna vlkum manni sem ert."

rur segir: "Heima mun eg vera vi skip mitt og ba svo ess er a hndum kemur."

mlti Eyjlfur: "Eg mun fara a finna Skeggja og segja honum skipkomuna."

rur segir: "Muntu eigi gera sem r lkar?"

San skildu eir. Fr Eyjlfur til Reykja a finna Skeggja og sagi honum skipkomuna og svo hver strimaur var.

Skeggi kvest gjrla kenna r og hans foreldra, kva hann gegnan mann "og hefir ekki komi hinga til lands fyrri gfgari maur n fremri" og lt vel yfir honum.

Eyjlfur ba Skeggja ra til skips og kjsa af kaupmnnum heim til sn.

Skeggi segir: "Jafnan hefi eg raun af v a r unni mr smdar af llum hlutum. En n vil eg unna yur einn tma eirrar viringar a kjsa a af kaupmnnum sem r vilji v a engan vil eg til mn taka af essum skipverjum. En a r eg r a heitir v einu ri a efnir vel v a lti mun honum fyrir ykja a lta einn hvern til jarar hnga ef honum rs vi."

San skildu eir. Rei Eyjlfur til skips og fann strimann og sagi ri tal eirra Skeggja.

rur segir: "Besta fer r. En sj ykist eg slku a Skeggi vill fast vi mr. ykir mr og meiri von a lti tillti veiti eg honum."

Eyjlfur mlti: "a vri minn vilji a vi fyndum Skeggja."

rur segir: "Hvergi mun eg fara. En me v a Skeggi vill engan kaupmann til sn taka a sitji ara hnd vetur fi hann strg sinn ara hnd sr mean honum lkar."

Eyjlfur bau ri til veturvistar me sr heim til ss en ba hann vista kaupmenn sna ar um fjrinn. rur akkai honum bo sitt en kvest eigi vilja me honum vist hafa. rur beiddist a Eyjlfur seldi honum leigu landi um veturinn og a geri Eyjlfur. En hann fr byggum Torfustai v a hann tti ar anna b en rur tk vi bi a si. San lt hann flytja heim farm allan en r skipinu til hlunns. Me ri fru heim brur hans og systir og allir skipverjar. Situr rur um kyrrt ann vetur.

Ekki lt Skeggi til sn taka. Mlast eir rur ekki vi a eir finnist. Eigi ltur Skeggi sem hann viti um kaup eirra rar og Eyjlfs ea breytni. rur hafi fjlmennt og var hinn mesti gleimaur og svo voru eir allir brur. rur var skjtt vinsll af hrasmnnum. Heldur lkai Skeggja a ltt, tti lklegt a hann mundi vilja gerast hfingi yfir Mifiri. Og v fundai hann r a hann var harlyndur og oldi eigi a arir vru ltnir jafnfram honum. eir hfu leika um veturinn og voru eir brur a leikum og voru eir engir a jafnbyu ri um allan fimleik og afl.

rur var umsslumaur mikill og hinn mesti jsmiur. Um veturinn reisti rur ferju niri vi Mifjarars og var ar lngum um dagana. tlai hann a ferjan skyldi ganga til Stranda a vori til fangs. Lei svo fram til jla.

Og er kom a jlum sendi Skeggi mann til orkels Sanda og bau honum til jlaveislu og hsfreyju hans. Ba hann og a sveinninn Eiur skyldi fara me eim. Hann var ungur og nokku legg kominn. San bjuggust au heiman af Sndum afangadag fyrir jl og me eim sveinninn Eiur. Svo var veri fari a geri ey me regni en Mifjarar fr og tk a leysa na kflum hi efra en vi fjrinn var frt me skip.

Og er orkell setti fram skipi kallai rur hann og mlti: "fr, in maur," segir hann.

orkell segir: "Gttu smar innar, eg mun ferar minnar."

R orkell n til rinnar. Voru au rj skipinu. Og er au komu megin rinnar leysti sem ast na og frst eim seint. Rak au n eftir nni fyrir sinum og straumi og eigi ltti fyrr en hvelfdi skipinu. Hfu au kaffarar og hlt vi drukknan. En me v a eim var lengra lfs aui kom orkell eim kjl. Rak n skipi til sjvar og gegnt v sem rur var a sminni og Steingrmur brir hans hj honum. kallai orkell hann r til bjargar eim.

rur segir: "Eg mun gta smar minnar en ferar innar."

mlti Steingrmur: "Ger vel brir minn og hjlpa mnnunum v a n liggur lf eirra vi og sn mennt na."

rur kastar hinum ystum klum. San kastar hann sr til sunds og leggst t til skipsins og var hann a brjta sinn og hrinda fr sr msa vega. Og er hann kom a btinum tk hann fyrst sveininn Ei og lagi millum hera sr og kntti ar a utan einu snri og leggst til lands me hann og ba Steingrm brur sinn hjlpa vi sveininum svo a honum ornai v a honum var kalt ori. San leitar hann t til skipsins og tk konu orkels, og var hn mjg dsu, og flutti hann hana til lands. Hi rija sinn leggst hann til skipsins og flytur orkel til lands og var hann a bana kominn af kulda.

Steingrmur spuri: "Hv fluttir sveininn fyrst?"

rur segir: "Flutti eg Ei fyrstan a mr segir svo hugur um a mr veri a essum hinum unga manni miki gagn og hann muni gefa mr lf. En v flutti eg orkel sast a mr tti hann mest mega vi kuldanum enda tti mr a honum minnstur skai."

San tk orkell klaskipti. En hann hresstist og kona hans. Eftir a fara au hjn til Reykja en rur bau Eii heim me sr til ss. Eiur kvest a gjarna vilja iggja og var ar langan tma.

En n er a segja fr v a orkell kemur til Reykja og sagi snar eigi slttar.

Skeggi kva hann mikla hamingjufr fari hafa "en lti son minn eftir hj eim manni sem mestur ofsamaur er," kvest svo hugur um segja a ar mundi koma a miki vri gefanda til a Eiur hefi ar aldrei komi til rar.

En er jlin liu fr orkell heim og kom um lei til ss og ba Ei me sr fara.

Eiur segir: "Eigi mun eg me r fara. Skaltu eigi oftar setja mr fjrr."

"Eigi vildi eg r heldur bana ra en sjlfum mr," segir orkell.

Fr orkell heim og er hann r sgunni.


3. kafli

Eiur var ri jafnan fylgjusamur enda var rur alltilltssamur vi hann. rur var lngum a ferjusminni niri vi sinn og Eiur hj honum.

a var einn dag er rur var a skipssminni og sveinninn Eiur hj honum. rur hafi jafnan hj sr saxi Gamlanaut og svo var enn. Eiur tk upp saxi og lk sr a.

etta sr rur og mlti: "Lst r vel saxi fstri minn?"

Hann svarar: "Allvel," segir hann.

rur mlti: " vil eg gefa r saxi:"

Eiur mlti: "Aldrei mun eg geta launa jafngan grip en vinttu mna vil eg gefa r fstri minn og mun hn ykja ltils ver."

rur svarar: "Haf kk fyrir fstri minn og muntu bi launa oft og strum."

San fru eir rur heim og sndi Eiur saxi llum heimamnnum og tti allvnt um.

Litlum tma sar kom Eiur til Reykja a finna fur sinn.

Skeggi tk honum ekki bltt og spuri: "Hv tti r a fstur betra a vera me ri en a fstur er eg fkk r me orkeli?"

Eiur svarar: "Alllkt er etta fstur fyrir alls sakir v a rur er mikils httar maur og m af honum gott hljta en orkell er ltilmenni og heimskur. Hann vildi bana mr fyrir sakir visku og forsjleysis en rur gaf mr lf og hann hefir gefi mr hinn besta grip."

Skeggi mlti: "Af umsj orkels mundi a er fkkst lf. Mundi hann eigi heldur vilja r bana en sjlfum sr ea konu sinni. En sj vil eg ann grip er ltur svo mikillega yfir, hvort mr ykir svo mikils um vert."

Eiur sndi honum saxi.

Skeggi br saxinu og leist allvel og mlti: "Aus er a a enna grip hafa tt tignir menn og er etta allmikil gersemi og eigi tri eg a hann hafi vlkan grip, svo fgtan, r gefi."

svarar Eiur: "Eigi ykir mr lklegt a munir styrkja mig til launanna ef vilt eigi tra a hann hafi gefi mr."

Skeggi mlti: "Gjarna vildi eg a hefir enna grip eigi egi."

Eiur svarar: "Eigi lst okkur etta einninn."

Eftir etta fer Eiur heim til ss og var ftt af kvejum me eim fegum v sinni. rur fagnai vel fstra snum og spuri eftir tali eirra fega. Eiur sagi allt sem fari hafi.

rur svarar: "Slks var mr a von og allmjg vill fair inn fast vi mr. Og svo segir mr hugur um sem fleira muni til vandra vera me okkur fur num og hans frndum en sj megi fyrir hvern enda eiga mun og muntu jafnan me miklum vanda vera millum a ganga."

Eiur svarar: "Gott vri ef eg mtti nokku gott a vinna millum ykkar."

sbjrn ht maur. Hann var son orsteins hvta og Sigrar systur Mifjarar-Skeggja. Hann kom t hinga til slands etta sumar Blndusi Langadal. Og er Skeggi frtti tkomu frnda sns rei hann til skips og fagnar vel sbirni frnda snum og bur honum heim me sr vi svo marga menn sem hann vildi. etta bo iggur sbjrn og r skipi snu til hlunns og fr san heim til Reykja vi rija mann. sbjrn var manna mestur og hinn frasti maur og vel ltinn. Hann var rammur a afli svo a varla fannst hans jafningi fyrir afls sakir. Hann var gleimaur mikill. Hann gekk jafnan til laugar a skemmta sr.

Og einn dag gengu eir Skeggi til laugar eftir vanda og lgu vi laugina og tluust me. enna dag gekk Sigrur fr si til laugar me lreft sn og bjst ann tma heim. Hn gekk ar hj sem eir lgu. sbjrn var drambsmaur mikill a klabnai. eir su hvar konan gekk. Hn var rauum kyrtli og bl yfirhfn. Var konan bi fr og mikil og a llu allvaskleg. sbjrn reis upp vi olboga og leit um xl til hennar. Hn nam staar og leit til hans og gekk san heim.

spuri sbjrn hva konu a vri hi vasklega: "ykir mr von a sj kona mundi geta stir af mr."

Skeggi svarar: "Hn heitir Sigrur og er dttir rar Hra-Krasonar. En a r eg r a skiptir r ar engu af vi hana."

sbjrn spuri hv a skyldi vera.

Skeggi svarar: "eir brur hennar eru fullir ofurkapps og hinir mestu eirarmenn. Hyggur a eir muni r hlfa ef eim rs vi ar sem eir drpu Sigur konung slefu son Eirks konungs?"

sbjrn svarar: "a hafi eg tla a vera sjlfri fyrir hverjum manni hr landi."

Skeggi segir: "a fer sem reynist hvort ert ar einhltur ur r skilji ef leitar nokku framar en eim lkar."

Eftir a gengu eir heim.

N er fr v a segja a Sigrur kom heim til ss. Gekk rur brur hennar mti henni.

Hann mlti: "Hv ertu svo litverp systir? Og lst mr sem hann hafi fengi r litar, sbjrn veisugalti. En mart mun vera leikum ur en hann fr n."

Svo fr fram um veturinn a allt var kyrrt. Aldrei gat sbjrn Sigrar.

Knattleikar voru millum Reykja og ss Mifjararsi v a snemma lagi fjrinn. var gott til knrra manna Mifiri. rur var knastur a leikum og sbjrn frndi Skeggja. Ekki var Skeggi a leikum v a hann var af hinu mesta skuskeii en sem hraustastur til vopns. Sat hann hj og tti allmiki gaman a. Aldrei mltust eir rur vi og heldur var ar ftt milli.

a var einn dag a rur var a leik og sbjrn og skyldu eir leikast. Og einn tma felldi rur hann sbjrn allmiki fall svo a bops kva skrokkinum honum.

"Og fll n veisugaltinn," sagi rur.

Hann svarar f um. Og anna sinn er eir tkust til rfur sbjrn til rar svo a hann fll kn.

"Og fr ar meyjarkinninn," sagi sbjrn, "og vri r varla kvmt leik me rosknum mnnum."

rur segir: "Svo fremi veistu a veisugalti er vi reynum vopnaskipti hvor upp til annars a sj er vi skiljum ann leik."

sbjrn kvest ess albinn egar og hljp til vopna. Gengu menn millum eirra og voru eir skildir.

Lur n af veturinn. Rei sbjrn til skips sns um vori og bj a til hafs. Skeggi rei til skips me sbirni vi marga menn v a honum tti einskis ills rvnt fyrir ri. Situr rur heima og ltur eigi sem hann viti.

sbjrn kemur a mli vi Skeggja: "Svo er me vexti frndi a mr leika kvonfng hug og vil eg ra ri mnu."

Skeggi segir: "Hver er kona s er hugur inn horfir helst ?"

sbjrn segir: "Ekki er v a leyna a a er Sigrur systir rar a si. Hn er s kvenna a minn hugur stendur mest til a f."

Skeggi svarar: "Ekki ykir mr etta lklegt a okkur muni etta tj og fs er eg til a flytja etta ml vi r a eim okka sem millum ykkar er ur."

sbjrn kva a eina hafa millum bori a ltils var vert og kvest eigi vilja hins besta kvenkostar missa fyrir a "ef eg kann a f."

ar kom a Skeggi ht a bija konunnar fyrir hans hnd.

"ykir mr r," segir Skeggi, "a ekki bregir utanfr inni fyrir etta."

Rei Skeggi heim en sbjrn fr utan a sumar.

Eigi miklu sar en Skeggi kom heim spurist skipkoma Hvt Borgarfiri. Og er menn frttu a fr fjldi manns noran r sveitum til kaupa vi kaupmenn bi r Mifiri og annars staar. Skeggi bjst og til skips a ra me marga menn.

Og er Eiur spuri a fair hans tlai til skips mlti hann vi r: "tlar nokku til skips fstri minn?"

rur segir: "Hv mun eg sur urfa varning en arir bndur? Og skal eg a vsu fara."

Eiur mlti: "Eg vil ra me r og heyra ml manna og kynna mr svo kaupstefnu."

rur segir: "Bta mun a vora fer fstri minn a farir. Segir mr svo hugur um a essi fer mun eg n mest urfa ef mnir draumar vita nokku."

Eiur mlti: "Hva dreymdi ig fstri minn?"

rur segir: "a dreymdi mig a eg ttist kominn til Hvtr Borgarfiri og eiga tal vi tlenda menn, eigi sst um kaup nokkur. Og v komu bina vargar eigi allfir og var mr mikill vibjur vi eim. San ru eir mig og vildu drepa mig og rifu af mr klin en eg br sverinu og hj eg sundur einn varginn miju og hfui af rum. San hlupu a mr vargarnir llu megin en eg ttist verjast og var eg mjg mur og eigi ttist eg vita hversu mr mundi vegna. v hljp fram fyrir mig einn bjarnhnn og vildi verja mig og v vaknai eg. N ykir mr draumurinn tindavnlegur."

Eiur mlti: "Aus er a a etta eru mannahugir illir til n. N vri a mitt r a riir jafnsnemma heiman og fair minn a i mlist ekki vi."

rur mlti: "Gera m eg a fstri minn fyrir bn na."

N bjst rur til ferar og Eiur me honum.

Og er rur bjst mlti Sigrur systir hans: "a vil eg brir minn a kaupir mr skikkju mjg vandaa."

rur svarar: "Svo skal vera systir. En svo segir mr hugur a skikkjan veri fullkeypt ur lki."


4. kafli

eir rur og Eiur riu til skips jafnfram Skeggja v a Eiur ba r ess. Og er eir komu til skips tjlduu eir eina b bir.

S maur kemur til sgunnar er Jn ht. Hann bj a Hvassafelli Norurrdal. Hann var vel fjur og engi jafnaarmaur og vinsll. Gurn ht kona hans, oflti mikill og metnaarfull. Brir hennar ht Aulfur. Glmur ht fair eirra. Hann bj a Skarshmrum. eir tluu a ra til skips ann tma er eir rur og Skeggi voru vi skip. Og er eir riu heiman mlti Gurn vi bnda sinn a hann skyldi kaupa henni skikkju nokkura ga v a hn var burarkona. essu heitir bndi. eir ra n lei sna ar til er eir koma Hvtrvllu. var kaupstefna sem mest.

eir Jn og Aulfur gengu um bir. eir komu b ess manns er rir hinn augi ht og fluu skikkju ef til vri.

Hann segir, kva til vera skikkju "og mun ykkur bndi ykja dr."

Jn segir: "Lt heyra hva gilda skal."

Austmaur mat skikkjuna. Jni tti of dr. Aulfur vildi kaupa lta og bau a leggja til af snu. Jn gekk fr.

Og er eir komu t eggjai Aulfur a kaupa skikkjuna "og ht eg v systur minni."

"Hv skaltu eigi ra?" segir Jn, "og gngum heim eftir verinu."

Og var etta dvl nokkur.

a er sagt a eir rur og Eiur gengu um bir og fluu varning. eir komu b ris rka og fluu skikkjuna a ri.

rir kvest kenna r og hans foreldra "og vil eg eigi meta vi ig heldur vil eg a iggir skikkjuna."

rur akkai honum "og vil eg etta iggja og lt hr liggja mean eg geng eftir verinu."

"a vildi eg," segir rir, "a hefir me r."

"Engu mun a vara," segir rur og gengu eir Eiur a skja veri.

Og er rur var burt koma eir Jn og Aulfur inn bina og bu Austmanninn lta til skikkjuna.

Hann kva selda skikkjuna "v a vildir eigi vlkt vi gefa sem eg mat."

Jn kvest hafa skyldu. Og v komu eir rur og Eiur bina me skikkjuveri. rur greip til skikkjunnar. Aulfur br sveri og vildi hggva til rar. Jn hljp og a honum ri og vildi hggva til hans. rur br skjtt sverinu og snerist a Aulfi og hj hfui. Fll hann egar dauur glfi. Eiur hljp fyrir hann r er hann s tilri Jns og br fyrir hann skildinum en tk skikkjuna undir hnd sr. etta sr rur og slmir til hans me sverinu og kom hann mijan og tk sundur fyrir ofan mjamirnar. Frunautar eirra Jns sttu a honum. rur hopai t r binni og hljp einn raftabulung og varist aan vel og skrulega. Drifu til hrasmenn og Borgfiringar og vildu hefna eirra Aulfs. Eiur fer a finna fur sinn og biur hann a veita ri li me snum mnnum.

Skeggi segir: "Hva hefir rur a hafst ess a hann er eigi einhltur?"

Eiur segir: "Hann hefir vegi tvo menn."

"Hverjir eru eir?" segir Skeggi.

"Aulfur og Jn," segir Eiur.

"Hva var til?" segir Skeggi.

Eiur segir: "eir vildu rna hann skikkju eirri er hann hafi keypt og annar eirra vildi drepa hann ur en eg hlfi honum. Og lttu eigi f sem millum ykkar hefir veri svo rkt ganga a virir meira en a a hann er r v hrai sem ert. Hann er og minn lfgjafi og fstri."

svarai Skeggi engu. Eiur gekk burt og ar til sem eir sttu a ri og br saxinu.

Og er rur s Ei fstra sinn mlti hann: "Hafu ig ekki httu fyrir mig."

En er Eiur var t genginn r tjaldi fur sns st Skeggi upp og mlti: "Rta mun glturinn ef grsinn er drepinn."

Tk hann Skfnung og gekk anga til sem eir sttu a ri. Hafi hann varist svo drengilega a eir hfu engu sri hann komi en hann hafi srt marga menn. Og er Skeggi kom til gekk hann svo hart a a eir hurfu fr er ur hfu stt a ri. San kom Skeggi sttum me eim. Skyldi hann einn gera um ll mlin. Hann lauk egar upp gerinni. Skyldi rur greia tv hundru silfurs fyrir vg Jns en Aulfur falla heilagur fyrir fjrr og tilri vi r. eir menn sem srir hfu ori fyrir ri skyldu hafa sr sn btalaus fyrir fjrr og atskn. Og me essu skildu eir.

Rei Skeggi heim er hann var binn. rur rei jafnfram norur og Eiur me honum og tluust eir Skeggi og rur ekki vi allri essi lei. eir ra ar til er eir koma a Mifjarar.

mlti Skeggi: "Hr munum vr af baki stga v a eg vi ig rur erindi."

Og svo geru eir.

mlti Skeggi: "sbjrn frndi minn ba mig vekja bnor fyrir hans hnd og vill hann lta bija Sigrar systur innar fyrir hans hnd og vil eg n vita hversu vilt essum mlum svara."

rur segir: "Litla vinttu eg vi sbjrn. Hefir og mr veri engi vin hr til og ekki kom mr a hug a mundir hinga leita tengda fyrir frndur na. En veit eg a sbjrn er strborinn maur og rkur og mikilmenni af sjlfum sr. En eigi veit eg hversu brrum mnum ea henni er etta kaup gefi."

Skeggi svarar: "v kve eg ig a mlinu heldur en brur na a eg veit a eir vilja num rum hlta bi um etta og allt anna."

rur svarar: "Lklegir ykja mr eir til vera a gera eftir mnum vilja. En ekki gef eg hana nokkurum manni utan hennar samykki s til. En von ykir mr a ekki brjti hn a bak er eg r."

segir Eiur: "a vildi eg fstri minn a vel svarir fur mnum um bnori og virir mikils hans flutning."

rur segir: "Svo skal vera v a mikla lisemd veitti Skeggi mr essi fer og a mun eg n lta sj v a eg mun gera kost um bnori fyrir inn flutning Skeggi. Hn skal sitja festum rj vetur og ef sbjrn kemur eigi t innan eirra riggja vetra eru laus essi ml. Kemur hann fyrri til lands er hann kominn til rahags me Sigri."

essu jtar Skeggi. Rttir rur fram hndina og tekur Skeggi handsl. Voru egar vottar a heitori.

mlti Skeggi: "N hefir r vel fari rur. En hagskipti var a er systir n fkk skikkjuna heldur en kona Jns. ykir mr og meiri von a Borgfiringar megi minni til reka hver yar fundur var. Mun eg lengja nafn itt og kalla ig r hreu."

rur sagi: "Vel lkar mr a a eir hafi nokkurar mnar menjar og svo ykir mr og engi forokki nafni essu. En svo segir mr hugur um a sjaldan muni hreulaust essu hrai."

Eftir etta riu eir heim. Og er rur kom heim var honum vel fagna. Hann var spurur tinda. Hann sagi af hi ljsasta. San kallai hann systkin sn til tals vi sig og sagi eim heitori.

Sigrur svarar: "Brri ykir mr brir gert hafa um heitori mitt er eg var ekki a frtt ur."

rur segir: "a kaup skal ekki framar en vilt samykkja."

"ess var mr von a r. Vil eg og inni forsj hlta hr um."

rur ba hana hafa kk fyrir andsvrin. San fkk hann henni skikkjuna og sagi henni um viskipti eirra Jns og Aulfs og kva vsu:

Tvo lt eg Ffnis fitjar

falla ar til jarar

ta, Leifnis lautar

lind fagrvita, kindar.

r vildu eir, ldu,

eitrvengs bana veita,

brands, me benja vndum

brr, mrar vi, krust.

"Slks var a von," segir hn.

Hr eftir situr rur heima um kyrrt og var Eiur jafnan me honum.


5. kafli

etta sama sumar kom skip Blndus Langadal. ar kom t Ormur, systurson Skeggja og brir sbjarnar. En er Skeggi frtti tkomu frnda sns rur hann til skips og bur Ormi heim me sr til veturvistar og fr Ormur heim me honum. Ormur var svo httaur a hann var hverjum manni meiri og sterkari, rammur a afli og hinn vasklegasti og fullur af ofurkappi og tti engi sinn jafningi. Hann var hinn mesti vgamaur og fullur upp jafnaar.

a var einn dag a Ormur gekk til laugar a Sigrur fr si var ar fyrir og ein kona me henni. Honum fannst miki til hennar og spuri eftir hva konu hn vri. Honum var sagt hva hn ht og svo tt hennar.

Hann kom a mli vi Skeggja og mlti: "Svo er me vexti a eg vildi a bir Sigrar fr si til handa mr."

Skeggi svarar: "a mun eg eigi gera vi essa konu. En bija vil eg hverrar annarrar konu sem vilt til handa r."

Ormur svarar: "Annahvort vil eg a bijir Sigrar ellegar engrar."

Skeggi segir: "Hv mundi eg bija festarkonu sbjarnar brur ns?"

Ormur segir: "a hiri eg aldrei a hn s hans festarkona. Viltu eigi bija hennar fyrir mna hnd mun vera rstumiki hrai v a skal eg ffla hana og munu brur hennar a banna en eg mun ekki a hira. Muntu vera til a hlutast."

sagi Skeggi: "Eigi mun Sigrur fyrir r fflast lta og tlar r mikla dul a f hennar svo smilega. Og mun r etta draga til skammar v a velta hefir rur lti yngra hlass ar eir brur drpu Sigur konung slefu Gunnhildarson."

Ormur segir: "Verur a sem m. etta skal htta ef vilt eigi bija konunnar mr til handa."

Skeggi segir: "Heldur vil eg fara me essum orum en vandri standi af. Og muntu illa vi una hversu sem svara verur."

Eiur var essa var er hann var kynnisvist a Reykjum me fur snum. eir fegar gera ri or a hann komi til Reykja. rur fr til Reykja og brur hans me honum. Skeggi heilsar ri glalega. Hann tk v vel og frtti hva undir orsendingu hans vri. Skeggi segir a Ormur frndi hans vildi f Sigrar systur hans.

rur segir: "Undarleg mlaleitan er slkt af inni hendi v a mr lst Ormur frndi inn meira eiga vari fors og visku en hamingju. Er og eigi lklegt a a reyni af bragi. Ea veit hann eigi ur a konan er fstnu brur hans?"

Skeggi mlti: "Ormur er eigi heima og er riinn t Langadal til skips."

Eiur mlti: "a vildi eg fstri minn a gerir nokkurn fyrir flutning fur mns."

"Svo skal vera sem biur," segir rur, "a skal gera kostinn fyrir bnastainn inn og flutning Skeggja en engan mundi eg gera ef Ormur hefi sjlfur bei konunnar. au andsvr vil eg Skeggi gefa nu mli a a er fyrst a eg vil engu v brega vi sbjrn sem eg hefi honum lofa. Eg vil a Ormur fari utan sumar og veri utan tvo vetur en eigi von ra ef sbjrn kemur eigi til."

Skeggja tti allvel svara og hfu hr vi votta. Rei rur heim til ss og Eiur me honum. Lti gaf Sigrur sr um etta.

Lur n ar til er Ormur kemur heim og hafi bi skip sitt. Ormur spuri Skeggja um erindislok um kvonbnirnar. Skeggi sagi allt sem fari hafi. Ormi tti Skeggi hafa laust fylgt. Skeggi ba hann viring leggja sem hann vildi.

Ormur ba hann hafa af sr enga kk fyrir mlalokin og var reiur mjg, kvest aldrei hira hvort ri lkai vel ea illa: "Skal hn vera frila mn."

Skeggi kva hann furu vitran mann er hann talai slkt.

Eigi hafi Ormur heima veri svo a nttum skipti ur hann rei til ss og settist tal me Sigri.

Hn ba hann eigi a gera, kva ri mundu ykja verr "og muntu finna skjtt missmi ef gerir eigi a."

Ormur kvast hvergi varbinn vi ri hva sem eir skyldu reyna.

Hn sagi a og lkast "a a reynir ef venur hinga komur nar. Mttu til ess tla a eg mun mr engu af skipta um a er til n heyrir mean eg spyr ekki til sbjarnar brur ns."

Skildu au tali. rur var a ferjusm niri vi sinn og tlai a halda henni til Stranda eftir skrei og fara sjlfur me.

Ormur kom rj daga samt til ss og talai rur vi Orm: "a vil eg Ormur a hafir eigi hinga komur nar til ykktar vi mig en smdar vi systur mna."

Ormur svarar um heldur illa og kvest sjlfri veri hafa ferar sinnar fyrir hverjum manni og kvest hyggja a svo skyldi enn vera. rur kva eigi ba uppi skyldu ef hann kmi hinn fjra daginn. Ormur lt af komum nokkurar ntur.

rur bj ferjuna. Og er hann var binn var a einn morgun a veur var gott. tlai rur a sigla t r nni. Heimakona gekk inn a si og kva gott veur a vo lreft sn. Sigrur var vn a vo lreft sn lk eim er fellur hj gari a si. Hn fr me lreftin og konan me henni.

enna morgun hefir Ormur njsn af a rur mun brtt sigla. Hann ltur taka sr hest. Ekki veit Skeggi til essa. San tk hann vopn sn. Hann rei t til ss og anga hvamminn sem Sigrur var. Hann st af hestinum og batt hann. San leggur hann af sr vopnin og gengur til hennar Sigrar og setur hana niur og leggur hfu kn henni og leggur hennar hendur hfu sr.

Hn spuri hv hann geri slkt "v a etta er mti mnum vilja. Ea manstu eigi lyktaror brur mns? Og mun hann a efna. Sj svo fyrir num hluta."

Hann segir: "Ekki hiri eg um grlur yrar."

Og er Ormur kom hvamminn br hn vi heimakona og hljp ofan til ferjunnar og sagi ri a Ormur var kominn hvamminn til Sigrar. rur br skjtt vi, tk sver sitt og skjld. Hann hljp upp hvamminn. Ormur l knjm Sigri.

rur hljp a Ormi og mlti: "Statt upp og ver ig. Er a n eigi verra en krjpa a konunni og horfa vi mr."

Ormur br vi og seildist til svers sns og v hj rur til Orms og sundur hinn hgra handlegginn. v br Ormur sverinu og vibragi hans brotnai ftleggur hans. hj rur hfu af Ormi og gekk san heim til ss og lsti vgi Orms hnd sr. Sigrur ba r brur sinn fora sr.

Hann brosti a orum hennar og sagi: "Hvergi mun eg fara v a eg kann engar leiir. Mun eg senda mann til Reykja a segja Skeggja vg Orms."

Hn segir: "Undarlegur maur ertu brir v a Skeggi mun skjtt hr koma og hefna frnda sns me fjlmenni og hefir ekki megn a standa stri vi hann a srt garpur mikill."

rur kvest ekki a v fara. San fann hann sauamann sinn og ba hann fara til Reykja og segja Skeggja vgi. Hann kvest essa fs en lst fara mundu ef rur vildi.

"Seg og a me a Skeggi lti fra burt afglapa sinn."

Sveinninn fr sem hann ba og sagi Skeggja vgi Orms frnda sns. Skeggi var reiur mjg.

Sveinninn mlti: "a ba rur mig segja r a skyldir lta flytja burt afglapa inn."

Skeggi safnar n mnnum a sr og rur t til ss. En rur var heima vi hinn tunda mann og bst til varnar egar hann sr fer Skeggja. ar voru eir brur bir. Allir voru eir vel vopnair. Kvest rur n hvergi mundu vgja fyrir Skeggja, kva n vel a eir reyndu me sr.

a er a segja a enna morgun hafi Eiur fari til sthrossa sinna Lnakradal. au hafi rur gefi honum. Og er hann frtti vgi Orms skundai hann heim til ss og vildi koma fyrr en fair hans og a gekk honum. En er hann kom heim s hann viurbna eirra og tk vopn sn og gekk li me ri fstra snum.

rur mlti: "Eigi vildi eg fstri minn a vrir a essum fundi v a eg mun n ekki hlfa fur num heldur en rum manni ef hann skir a."

Eiur segir: "Hj r mun eg vera fstri minn hva sem gerist v a eitt skal yfir okkur ganga. Var mr a hug er gafst mr lf a eg skyldi mitt lf leggja vi itt lf."

rur segir: " muntu mr best gefast er mr liggur mest ."

Og er eir hfu vi talast kom Skeggi vi marga menn. Skeggi var hinn reiasti. Og er hann sr Ei son sinn lii rar stvai hann flokk sinn.

rur kastai orum Skeggja og ba hann a skja "v a n er eg albinn a hggva oxann a feitur s v a n er heldur gamall orinn."

segir Skeggi: "Eigi mun eg a skja v a eg vil eigi berjast vi Ei en oft muntu til glpa stefna."

rur segir: "Meir tla eg r til koma hrslu en huggi ef skir n eigi a."

Skeggi svarai engu og rei fr og heim.

Ormur var heygur Mifjararnesi.

N verur a nefna fleiri menn til sgunnar.


6. kafli

orvaldur ht maur, gur bndi. Hann bj Langadal eim b er heitir Engihl. Hann var lknir gur. Hann tti tvo sonu. Ht annar Einar en annar Bjarni.

Indrii ht maur og flagi Orms. Hann var mikill maur og vgur hverjum manni betur og hinn besti drengur. Hann var kominn t Kolbeinsrsi. Hann var binn til siglingar er etta var tinda.

ssur ht maur. Hann bj Skagafiri eim b er Grund heitir. Hann var Arngrmsson. Jrunn ht mir hans og var systir Mifjarar-Skeggja. ssur var hfingi mikill v a hann hafi goor um hinn efra hlut Skagafjarar og t til mts vi Hjaltasonu. Hann var dldarmaur og ekki var hann vinsll, meiri og sterkari en flestir menn, trr og undirhyggjufullur.

rhallur ht maur. Hann bj Miklab slandshl. lf ht kona hans. Hn var vn kona og hinn mesti skrungur. rhallur var vellauigur a f. Engi var hann kempa kallaur og heldur hrddur og a llu hi mesta ltilmenni. Hann var hlinn og hinn mesti skrumari og ttist flest r kunna. lf hsfreyja hans var Hrolleifsdttir ess er nam Hrolleifsdal upp af Slttahl. Hn var fyrir eim um alla hluti. Hafi hn veri gefin honum til fjr. Hn var ung en rhallur vi aldur. Hn var lknir gur.

Klfur ht bndi einn Hjaltadal. Hann bj Klfsstum. Hann var mikilhfur bndi.


7. kafli

N er ar til a taka a si er Skeggi hefir heygja lti Orm frnda sinn. Hann sendir mann norur til Indria flaga Orms a segja honum vgi, biur hann bast noran ef hann vill nokku leita til hefnda eftir flaga sinn v a hann hafi svarist fstbrralag vi Orm ur eir fru til slands. Indrii br vi skjtt og tk vopn sn. Hann hafi hjlm og skjld rauan, miki krkaspjt hendi, gyrur biturlegu sveri. Honum fylgdu tveir Austmenn og arir tveir slenskir menn. Indrii rei fr skipi er hann var binn.

N er ar til a taka er eir rur og Skeggi skildu a si a Eiur talai me r: "a vildi eg fstri minn a riir af hrainu fyrst en eg mun annast um b itt mean ert burt."

rur segir: " skalt ra en ekki er mr miki um a flja blsta minn."

"Svo hltur n a vera a sinni," sagi Eiur, "v a eigi kenni eg kapp fur mns ef r dugir a sitja samtnis vi hann svo bi."

San bjst rur heiman. Hann tk vopn sn, skjld og hjlm, sver og spjt. Brur hans buust til ferar me honum.

"Eigi vil eg a," sagi rur, "v a eg vil ykkur engi vandri leia me mr en hafi ur engum vgaferlum stai me mr. Og haldi kyrru fyrir me fstra mnum ar til fleira verur til tinda."

San st hann bak og ba alla heimamenn vel lifa. San rei hann upp hls til Lnakradals og einn maur me honum til leisagnar. Hann lttir eigi fyrr lei en hann kemur t Langadal til Engihlar s um kveldi. Hann hafi grmu yfir hjlminum og duldist.

Synir orvalds ttust kenna hann og sgu fur snum "og ef hann er mun tindum gegna er hann fer huldu hfi um hrai."

Bndi spuri hinn mikla mann a nafni. Hann sagist rur heita.

"Og ertu rur hrea?"

Hann segir: "Kalla mttu svo ef vilt. S er maurinn."

Bndi segir: "Hverju gegnir um ferir nar?"

rur segir vgi Orms og allan tilganginn og kva vsu:

Ftt kann eg fleygi hrotta,

fegring um v eg, segja.

r vildi s ldu

sma Gn ljsa.

v var eg brr a bri

blakkrennir nam spenna

vogs en vildi eigi

varr unna ess svarra.

orvaldur sagi: "Mikil tindi segir , vg Orms frnda Skeggja, og munu margir frndur eftirsjr veita me Skeggja."

rur kva vsu:

Veit eg a eftir ti

ormreitar munu leita

frndr og vilja vendi

vopndggvar mig hggva.

Eigi veit a tra

egg reii fram Skeggi

rkr hvort eg renn fr leiki

reinar elds fyrir einum.

orvaldur segir: "Eigi er a og vst ea hvert tlar n a ra?"

rur svarar: "Norur tla eg fyrst til skips er uppi stendur Kolbeinsrsi hva sem leggst fyrir."

orvaldur bau honum Einar son sinn til fylgdar v a ri voru leiir kunnigar. Skyldi hann fylgja honum norur r Vatnsskari ar til sem leiir skildust. rur akkai honum og dr fingurgull af hendi sr og gaf orvaldi.

Bndi akkai honum gjfina og ba hann sn vitja ef honum lkai: "Segir mr svo hugur a munir essi fer vera reyndur um vopnfimi og karlmennsku. Muntu svo eiga vi a sj a ssur frndi Orms mun sitja um lf itt hann frttir v a hann er hfingi mikill og dldarmaur."

rur kva a fram koma um sinn hag sem lagi yri "og er ekki mark a mnum ttarfylgjum ef eigi tna nokkurir frndur Orms fyrir mr lfi ur eg lk nsum. En vel fer r bndi og haf kk fyrir. Mun eg iggja na vinttu ef eg arf til a taka."

San rei rur burt og Einar me honum. Skildu eir orvaldur me vinttu. eir ra upp eftir Langadal og norur Vatnsskar. Og er eir komu norur r skarinu skildi um leiir. Vildi rur ra um Grindarhla og hann r. eir riu til Arnarstapa og u ar. rur kva sr svefnhfugt og kva skja a sr friarfylgjur.

N er ar til a taka er Indrii frttir vg Orms flaga sns. Hann rei fr skipi og me honum fjrir menn, tveir norrnir. Ht annar Sigurur en annar orgrmur. eir voru hinir vglegustu menn. Arir tveir voru slenskir menn. Ht annar Brur en annar orfinnur, miklir menn og sterkir. eir voru vel vopnair. eir riu sem lei liggur upp eftir Skagafiri til Vatnsskars enna hinn sama dag sem rur rei um skari.

N sj eir rur rei fimm manna me vopnum. rur spuri frunaut sinn hverja hann kenndi ar ra.

Hann sagi: "Eigi kann eg mann a kenna ef a er eigi Indrii strimaur, fstbrir Orms, me rauan skjld og allmiki krkaspjt hendi."

rur svarar: "Vera m svo a Indrii vilji hafa minn fund. Ea hvers lis eg ar von sem ert?"

Hann sagi: "Engi er eg vgamaur og eigi m eg mannsbl sj. Og er illt a vita ef skalt ltast fyrir eim."

rur kva eigi vst "hver skipstjrnarmaur mun vera kveld a skipi Indria."

Eftir etta bst rur til varnar en mein kva rur a a flagi hans var huglaus og kva vsu:

Eigi skal eg fyr tum flja

unda logs a essum fundi,

gegnir skulu a fyrar fregna,

flar bls essum hlsi.

Heldr tla eg, hjlmi faldinn,

hrotta sng a fremja lngum

eikikjls tt a mr ski

tar sex a vopna messu.

Og er eir fundust frtti Indrii hva Orm dveldi. rur segir og kva Orm hafa keypta sr stafestu Mifjararnesi.

San sagi hann honum vgi "og hefndu hans n v a ekki muntu betra fri komast vi mig en n."

Indrii kva svo vera skyldu. San skja eir allir a honum. Sigurur austmaur leggur til rar me spjti og kom skjldinn og renndi t af og niur vllinn. Hann laut eftir laginu. Og er rur s a hj hann til hans. Kom a Sigur mijan og tk sundur fyrir ofan mjamirnar. essu hj orfinnur til rar og kom skjldinn og snei af mikinn mna af skildinum. rur hj ftinn orfinni fyrir ofan kn og tk af ftinn.

rur ba Indria betur a skja "ef vilt hefna flaga ns."

Indrii hleypur a ri og veitir honum mikla atskn. eir sttust lengi en svo lauk a Indrii fll fyrir ri og flakti allur sundur af srum. hljp rur a frunautum Indria og var eigi langt eirra vopnaviskipti ur rur drap ba. Eftir etta settist rur niur og batt sr sn v a hann hafi fengi mrg sr og str. Hann gengur a Indria og spuri ef hann mundi vera grandi.

Hann segir: "ess ykir mr von ef lknar koma til."

tk rur til Indria og kippti honum r bli og ltur hann bak hesti snum. Eftir a tekur rur hest sinn og rur vestur Blstaarhl og segir ar tindin. San rei hann me Indria Engihl. orvaldur fagnar vel ri og bur honum allan ann greia sem hann vill iggja og spyr tinda.

Hann segir bardagann a Arnarstapa og fimm manna lt "en v er eg hr kominn a eg vildi a grddir Indria v a aldrei fr vaskara mann."

orvaldur kva a skylt vera. Tk hann vi Indria og bj honum kerlaug og fgi sr hans og hafi hann engi banvnleg sr. orvaldur bur ri lkning.

Hann kvest eigi a vilja: "Mun eg norur leita landi hva sem fyrir verur."

Indrii tk til ora: "N er svo komi sem r megi vita a eg hefi leita til hefnda vi r eftir Orm. En v skipti svo a fllu fyrir ri fjrir mnir flagar en eg sr til lfis og fr a sem von var me okkur ri v a hann er engum manni lkur um vopnfimi. N er r mitt rur a rir norur til skips mns og b mn ar. lf heitir hsfreyja slandi. Hn er kvenskrungur og hinn besti lknir. Bei hana vitku, ar til sem eg kem norur, og lkningar. ssur heitir bndi er br a ver Skagafiri. Hann er frndi Orms er vst. Hann mun sitja um lf itt."

rur ba hann hafa kk fyrir tillg "en fara mun eg fera minna fyrir ssuri sem eg hefi tla."

Eftir etta rei rur norur yfir Skar til Skagafjarar og allt til skips. Hann kom til slands s um kveldi og fann bnda og spuri bndi hann a nafni. rur nefndi sig.

rhallur segir: "Heyrt hefi eg n geti oft. Hva heldur ig til hrkomu?"

Hann sagi honum fundinn eirra Indria og vgin og kva vsu:

Hi eg vst vu

Vatnsskari skn hara.

ar lt eg fjra fjrvi

fleins snendur tna.

En Indrii unninn

tr var byr rtar.

eim gaf eg lf er Leifa

ldri kann stra.

rhallur kva hann mikinn afbragsmann "og lst mr svo sem munir vera sr mjg."

rur kva ekki miki brag a v en lst hafa skeinur nokkurar.

essu kom hsfreyja t.

Hn mlti: "Hver er essi hinn mikli maur er hr er kominn?"

rur segir til sn. Hn kvest heyrt hafa hans geti jafnan og ba hann af baki stga og dveljast ar nttlangt. rur ba hsfreyju hafa kk fyrir.

rhallur mlti: "Vandhfi ykir mr vitku essa manns, rata mikil vandri vgaferlum en maurinn mjg sr og arf lkningar. Eru og miklir menn til eftirsknar og hefnda um Orm. ykir mr svo sem s muni hvorki sj fyrir f ea fjrvi sem honum veitir nokkura hjlp."

segir hsfreyja: "Eigi lst okkur etta einn veg. ykir mr sem s muni betur hafa er honum veitir nokkura hjlp. Vil eg bja r rur a vera hr svo lengi sem vilt og a binda sr n og gra ig ef ess verur aui."

rur akkai henni og kvest etta iggja mundu "ef bndi samykkir."

rhallur sagi n enn fara sem vant er "a munt vilja ra. Mun eg heita ri a vera honum trr llum hlutum. M eg halda tungu minni um hrvist rar."

San st rur af baki og fylgdi hsfreyja honum eitt tibr en bndi tk af hesti hans. Hsfreyja setti bor fyrir r og fr hann til matar. Eftir a bj hn honum kerlaug og fgi sr hans. Hafi hann mrg sr og str.

rur var slandi laun ar til sem hann var heill orinn allra sra sinna.

talai rur me rhall bnda og hsfreyju: "Svo er n komi a eg er heill orinn sra minna og vil eg ekki lengur fara huldu hfi ea vera hr lengur en ykkur hjnum lkar vel."

Hsfreyja segir: "a er minn vilji a srt hr ar til sem einnhvern veg sltur r mlum essum."

rhallur segir: "a vil eg a rur s hr vetur. En er mr sagt a ssur a ver muni tla a sj eftir hefndum vi ig."

rur kvest eigi a hira: "M a eigi vst vita hver hellum hleur a hfi rum."

Einn dag rei rur til skips. Var a lagi t undir Elenuhlm. Og ann tma kom Indrii til skips. Hfu hsetar bi skipi mean Indrii var Engihl.

Indrii bau ri a fara utan me sr en ekki kvest hann mega hann austur halda fyrir frndum Orms er bi voru margir og rkir "en sst hefi eg um vg ll fyrir na hnd au sem uru fundi okkrum. Hefi eg btt au mnum peningum."

rur akkai honum allt etta og dr gullhring af hendi sr og gaf honum en ekki lst hann mundu utan fara a sinni. Eftir etta skildu eir me vinttu og fr Indrii utan og er hann r sgunni.

rur rei sland.

rhallur tk allvel ri og kva a vel a hann fr eigi utan: "Hefir hr dvalist um hr og lkar mr vel vi ig. Veit eg og a hsfreyja vill a srt hr eim stundum sem vilt. Er eg og maur barnlaus og er gott a gera slka menn sr a vinum og styrkja me peningum tt nokku falli. Vantar mig hvorki hug n vit til ragera ef ssur slst fjandskap vi ig."

rur tk vel undir etta.

segir hsfreyja: "Eigi vildi eg rur a tryir mjg vsdm rhalls n brautargengi. En vel tla eg a reynir um sinnsakir ef arft til a taka um garpskap rhalls."

rur dvelst me rhalli um veturinn.


8. kafli

Ketill ht bndi. Hann bj inn fr slandi. Hann hafi gefi ri hest gan er Svigrmur ht. Vi hann eru kenndir Svigrmshlar.

Klfur bndi Klfsstum bau eim ri og rhalli til jlaveislu. a ekktist rur.

En ur eir riu heiman mlti hsfreyja vi r: "a vildi eg a frir varlega v a ssur a ver situr um lf itt. Hann hefir heitast a hefna Orms frnda sns."

sagi rhallur: "tla til ess hsfreyja a vr erum eigi upp gefnir hvorki ragerum n harfengi a reyna urfi a nokkur lismunur s, eigi allltill."

Hsfreyja sagi: "rfist aldrei itt hl. R eg r rur a treystir ekki harfengi rhalls."

rur segir: "Vel mun gefast."

San ra eir Klfsstai og er eim ar vel fagna. Var ar veisla g um jlin.

N er a segja fr ssuri a ver a hann heldur njsnum til um fer rar hann fer fr jlaveislunni. Safnar hann a sr mnnum og rur heiman vi hinn ntjnda mann um nttina fyrir affaradag jlanna t til Hjaltadals og nam staar nr Vivk ar sem heitir Garshvammur, skammt fr bnum Vivk.

Snemma um morguninn eftir jl ba rur menn bast til heimferar og kva mart hafa fyrir sig bori um nttina. Klfur bndi spuri hva hann hafi dreymt.

"a dreymdi mig," segir hann, "a mr tti vr flagar ra upp eftir Hjaltadal og er vr komum nr Vivk hlupu upp fyrir oss tjn vargar. Einn var miklu mestur og hljp a mr me gapanda munninn og ru mig og mna menn. tti mr eir bta menn mna til bana. Eg ttist drepa marga vargana og hinn mesta varginn ttist eg sra og vaknai eg."

Klfur bndi kva vera frivnlegt "og eru etta mannahugir" og bau honum a sitja ar um daginn og lta njsna ofan til Vivkur.

rur vildi a eigi.

" vil eg," sagi Klfur, "f r menn fleiri a fylla flokk inn."

rur segir: "Eigi skal a spyrjast a rur hrea hrist eina saman drauma og fyrir a auki hann fjlmenni a hann ori eigi fyrir eim skum um hra a fara."

eir ra n fr Klfsstum sj saman, rur og rhallur og heimamenn eirra fimm. Klfur bndi fkk til fylgdar vi r hskarl sinn er Hallur ht, sterkur maur. Eyvindur ht bndi er bj si Hjaltadal. Hann hafi veri Klfsstum um jlin. Hann hafi gefi ri spjt gullreki og heiti honum snu lii hvar sem rur yrfti manna vi. Eyvindur fr me ri.

eir fru ofan eftir dalnum og eigi langt ur maur kom mt eim er Klfur hafi gert njsn og sagi eim a eigi frri menn mundu sitja fyrir eim en tjn niri Garshvammi. rhallur spuri hverjir eir vru. Hann kva ssur fr ver vera formanninn. rur sagi kost a reyna hvatleik manna og vopnfimi.

rhallur segir: "a er ekki r a halda til fundar vi vi slkan lismun og mun eg gefa til anna r."

"Hvert er a?" segir rur.

rhallur segir: "Vr skulum sna hr yfir tunguna og svo Kolbeinsdal og svo heim a ekki veri eir varir vi oss."

rur segir: "Ltill ykir mr lismunur a eir su tjn en vr nu. Veit eg oft mnnum vel hafa vegna vi slkan lismun og eigi mundi Hra-Kri lta eltast frndi minn a nokkuru meiri lismunur vri. Mun eg eigi minna hafa af honum ea rum gfgum frndum mnum en renna eigi a llu reyndu. N vil eg fara og finna ssur hversu sem gengur. En rhallur skalt ekki vera essum fundi. Vil eg ekki launa svo hsfreyju inni ykkarn velgerning a hafa ig nokkurum lfshska."

rhallur ba hann ra "en mla munu a vinir mnir a eg skiljist drengilega vi ig."

rur ba og Eyvind heim ra.

Hann sagi: "Illa hldi eg flagsskap vi gan dreng ef eg skyldi renna fr r er yrftir helst manna vi. Skal a og aldrei vera a mig hendi skmm."

San fara eir ar til er eir su fyrirst ssurar.

rur mlti: "Vr skulum sna hr upp brekkuna hj oss. ar er vgi gott."

eir gera svo og brjta ar upp grjt. Og er eir ssur sj a hlaupa eir upp a brekkunni.

rur spuri: "Hverjir eru essir er svo lta frilega?"

ssur nefndi sig "ea er rur hrea ar hlnum?"

Hann svarai: "S er maurinn og er r n r a hefna Orms frnda ns ef nokkur er d me yur v a ngan hafi r lismun."

ssur ba sna menn a skja. Tkst ar harur bardagi. rur var skjtt mannsbani. Bru eir rur grjt ssur en eir hlfu sr me skjldum. Ltust nokkurir menn af ssuri mean grjti vannst. San hlupu eir rur ofan af brekkunni. Tkst mannfalli. S maur hj til rar er rn ht og kom lri er hann horfi undan v a s maur stti a honum framan er Hafr ht, frndi ssurar. Og er rur fkk lagi brst hann undan og hj til hans annarri hendi me sverinu og kom hann mijan og tk sundur miju. Hann hj anna hgg til Hafrs og kom xlina. Klauf hann niur fr sunni hndina og fll hann dauur til jarar. N hefir rur drepi rj menn. etta sr ssur og biur sna menn a skja. Hann skir n a ri og me honum fimm menn en arir sttu a mnnum rar. En svo lkur essum fundi a rur var sex manna bani en sri ssur svo a hann var vgur. Nu menn ltust af ssuri en fimm af ri. Eftir fundinn gekk rur a ssuri og kippti honum r bli og skaut yfir hann skildi svo a eigi rifu hann hrafnar v a hann mtti sr enga hjlp veita. Allir flu undan menn ssurar. Eigi voru menn rar frir til eftirferar v a engi komst sr af fundi essum. rur bau ssuri a lta gra hann.

"Eigi arftu a bja mr lkning," segir ssur, "v a jafnskjtt skal eg drepa ig sem eg kemst fri vi ig."

rur kvest ekki a v fara og sendi rhall yfir s til orgrms er ar bj a hann skti ssur og grddi hann. Hann geri svo og flutti hann heim. L hann lengi srum og var heill um sir. Dysjar voru gervar a lkum eirra manna er ar fllu. Eftir fundinn Garshvammi fr rur heim me rhalli. Hafi hann fengi mrg sr en engi banvn. lf spuri r a fundinum.

Hann kva vsu:

Fllu fleina skllu

fimmtn viir mna,

lundar, Leifnis grundar,

lungs bru en sj srir.

ar v eg sex, en sri

sigrhnuggna ar duggu,

ssur ht s, ta

eldbrands rumu landa.

"etta eru mikil tindi," sagi hn.

Hsfreyja grddi r. Lur af veturinn svo a ekki bar til tinda.


9. kafli

Um vori rei rur upp hra v a bndi s er orgrmur ht hafi sent honum or a sma skla sinn v a rur var manna hagastur. orgrmur bj Flatatungu. a er ofarlega Skagafiri.

rur er a sklasminni um sumari og er mjg var alger sklinn kom skip af hafi a Gsum Eyjafiri. rur segir bnda a hann vill ra til skips og kaupa viu er honum tti mest urfa. Bndi biur hann ra og fr honum rj hskarla a flytja heim viinn. San fara eir norur og eru kaupstefnu stund er eir urfa og bera noran vi mrgum hestum. rur rur jafnfram eim. Hann hafi alvpni, hjlm og skjld, gyrur sveri og spjt hi ga. eir riu Hrgrdalsheii og ofan eftir Norurrdal, svo yfir fyrir framan Egils og ofan eftir eyrunum. sj eir tlf menn spretta upp fyrir sr me vopnum. ar var kominn ssur fr ver. rur hleypur egar af baki og setur fyrir sig skjldinn. Frunautar hans vera vi hi vasklegasta og stga af baki og brega vopnum snum. rur ba hafa sig engri httu. eir bu ann aldrei rfast er sti hj en hann yrfti manna vi.

mlti rur vi ssur: "Eigi ertu enn horfinn fyrirstunum vi mig. tti mr sem r mundi minnissamur fundur okkar. Muntu n eigi fara betrum frum en nst ur vi skiljum."

ssur svarai: "a sagi eg r a eg skyldi r aldrei trr ef eg lifnai og a skal eg efna. Skjum n a honum og njtum n lismunar."

rur segir: "Eigi er eg enn upp gefinn. ykir mr ekki vst hva r mundu vinna a eg vri einn en n hlfu sur er essir menn fylgja mr."

San rann rur fram a ssuri og lagi spjtinu gegnum ann mann sem fremstur st.

rur mlti: "Fll ar n einn og er eigi rum a firr."

eir skja n a ri ssur og me honum sex menn en frunautar ssurar fjrir sttu rj flaga rar. Lkur ar svo a ar falla hvorirtveggju. En fr eim ri og ssuri er a a segja a rur drepur fjra menn af ssuri en sri hann mrgum srum.

N er ar til a taka er smalamaur orgrms bnda sr fundinn af hlsinum og ykist vita hverjir mennirnir munu vera, veit og a rur arf manna vi. Hleypur hann heim Flatatungu og sagi bnda fundinn og biur hann skunda a veita li ri. Bndi bregur vi skjtt og rur upp eyrarnar vi hinn tunda mann. Og er ssur sr mannaferina skundar hann til hests sns og kemst bak vi illan leik og rur undan sem mest getur hann uns hann kemur heim til verr og unir illa vi sna fer, lti menn sna en er sjlfur sr mjg. rr menn ltust af ri. Voru eir ar dysjair hlunum sem fundurinn var. orgrmur bndi spuri r a tindum.

Hann kva vsu:

Tlf vildu mr moldar

meiendr bana seia

veita vafra brauta.

Vann eg eim skaa sannan.

Sendi eg sj me skunda

skjendr vopna lkjar

ells til trar hallar

ins me brynglu.

rur var n Flatatungu og lauk vi sklasmina. Var a furusterkt hs. St s skli allt til ess er Egill biskup var a Hlum. Og er rur vill burtu fara fylgir orgrmur bndi honum vi hinn tunda mann og ra ofan eftir Skagafiri. Og er ssur s fer eirra ttist hann eigi hafa mannafla a ra eftir eim. Ra eir lei sna uns eir koma Miklab slandshl. Tekur rhallur vel vi ri en hsfreyja betur. orgrmur bndi rei heim og skildu eir rur gir vinir.

rur verur n frgur mjg va um landi. etta frttir Mifjarar-Skeggi og ltur sem hann viti eigi hva fram fer me ssuri frnda hans og ri. Situr rur um kyrrt framan mjg til jla.

a var einn morgun fyrir jl a rur vildi fara a sj hest sinn Svigrm. Hann st me fjrum hrossum.

rhallur ba r ba og fara remur nttum sar "v a eg vildi ur fra hey mn r stakkgrum."

rur ba hann ra "en ekki kemur mr vart a vr munum mnnum eiga a mta."

rhallur kva eigi upp gefna tt nokkur lismunur s.

rur brosti a orum hans og mlti: "Svo mun vera ef stendur ara hnd mr."

Hsfreyja mlti: "Aldrei rfist itt hl. tti mr sem ri yri lti li a r eim fundi sem varst og er s kona illa gefin er ig v a ert bi hlinn og huglaus."

rur segir: "Ekki er a svo a skilja. rhallur er engi hlaupamaur og forsjll en mun vera hinn vopndjarfasti ef reyna skal."

rhallur segir: "Ekki arftu hsfreyja a vera svo haror v a ekki tla eg mr hl a hopa fyrir eins hverjum ef vi erum jafnbnir til."

Skildu au n tali. Vi tal eirra var staddur einn umrenningur. Hann kastar ftum undir sig og kemur um kveldi til verr. ssur spuri hann tinda ea hvaan hann vri a kominn.

Hann kvest engi kunna tindi a segja "en Miklab slandshl var eg ntt."

ssur segir: "Hva hafist rur hrea a, kappinn?"

Sveinninn segir: "Vst mttu a til segja a hann s kappi, svo sneypilega sem hefir fyrir honum fari. En ekki s eg hann gera utan hann hnau hugr sveri snu. En a heyri eg rhall segja a eir mundu fra hey r grum innan riggja ntta."

ssur segir: "Hversu margmennir mundu eir vera?"

Sveinninn svarar: "Eigi fleiri en rur og Eyvindur og rhallur."

"Vel segir sveinn," segir ssur.

San kvaddi hann til ferar me sr tlf menn og rei t slandshl.

enna sama morgun ra eir rur heiman og Eyvindur og rhallur. rur ba Eyvind hafa vopn sn, kva v ekki ofauki. Hann geri svo. eir ra t Svigrmshla.

mlti rur: "a vil eg rhallur a srt hr eftir en vi Eyvindur skulum leita hrossanna upp hlsinn."

rhallur ba hann ra. eir gengu upp hlina. Snjr var hlinni og harfenni va. ssur kemur a garinum og eir tlf saman og sl hring um rhall og brugu vopnum snum og bu mannfluna segja til rar. rhallur var gurlega hrddur og heyktist niur undir garinn og kva r genginn upp hlina vi annan mann.

ssur mlti: "Illt er a eiga rl a einkavin" og laust hann xarhamarshgg svo a hann l svma.

San runnu eir upp hlina.

mlti rur vi Eyvind: "Menn koma nean hlina og kenni eg gjrla. ar er ssur kominn og vill enn hafa minn fund. N skulum vi vi leitast a komast Skeggjahamar og aan Svigrmshla. ar er vgi gott."

Eyvindur svarar: "Vel megum vi komast hamarinn."

eir hlaupa n hamarinn. v koma eir ssur a. rur gengur framanveran hamarinn. Skafl var lagur af hamrinum niur jfnu og kaflega brattur. Var ar hin mesta mannhtta ofan a fara. San settu eir spjtin milli fta sr og riu svo ofan af hamrinum allt jfnu. Komust eir n Svigrmshla. Bar ssur n skjtt a.

rur mlti: "Miki kapp leggur a hafa lf mitt ssur. Vri a og eigi illa a fyndir sjlfan ig fyrir. Skulum vi og bir eigi af essum fundi me fjrvi burt komast."

ssur kvest a og tla hafa a rur skyldi eigi lengur undan draga. Skja eir n a eim ri og Eyvindi. rur skaut spjti til ssurar og v hljp einn hans maur fram fyrir hann og fl spjti gegnum hann. Einn maur hj til rar. Hann br vi skildinum og kom ar hggi og var hann ekki sr. rur hj til essa manns og veitti honum banasr. Hann hj egar annan. a hgg kom hlsinn og renndi niur brjsti. Fll hann dauur jr. Hinn rija lagi hann gegnum me sverinu. Eyvindur drap hinn fjra. Stti ssur n a kafa. Fllu enn tveir menn hans. brust og sr Eyvind. Mddi hann blrs og settist hann niur og var kaflega mur. Sttu eir sex a ri. Varist hann svo a eir komu engu sri hann.

rur mlti til ssurar: "Illa skist yur sex. Hva eg vildi sur en ykjast vera formaur essara manna en hafa a skildi einum dag. Og er n hitt r a skja a og hefna Orms frnda ns og allra eirra svailfera er hefir fyrir mr fari."

ssur verur n reiur mjg vi allt saman, skapraunaror rar og heift sem hann hafi honum, hleypur n a honum og hggur tveim hndum til hans. a kom skjldinn og renndi niur skjldinn svo a af tk mna mikinn. v hj rur til ssurar og kom a hgg undir hina vinstri hndina og renndi niur me hryggnum svo a hann leysti fr og rifin. Hljp sveri ar hol. Fll hann egar dauur niur.

En eir frunautar ssurar sem eftir lifu runnu undan og sgu vg ssurar. rur lt flytja Eyvind heim og var hann mjg sr og l lengi srum og var heill. Haugur var orpinn eftir ssur.

rur sagi vg ssurar Miklab og kva vsu:

Enn hefi eg sex, hin svinna,

svellr mr af v, ella,

goldi glga valdi,

gullbaugs, jru drauga.

Grund, lt eg ssur ndu,

arms snar, ar tna.

Lundr var hann lns hinn sjaundi

logs, pells, veginn, ella.

Illa lkai lfu vi rhall er hann hafi sagt til rar og var vi sjlft bi a hn mundi skilja vi hann fyrir essum skum. rur tti jafnan hlut a me eim a betur fri og kva vorkunn a hann leysti lf sitt og kva einskis ills rvnt fyrir ssur. Lur n svo fram um jlin a ekki ber til tinda. Situr rur n um kyrrt.


10. kafli

ar er fr a segja a Mifjarar-Skeggi frtti noran fall ssurar frnda sns, ykir rur nr sr hggvi hafa og fylltist upp vi hann mikillar reii, ber a upp fyrir engan mann v a hann vildi eigi a Eiur son hans og brur rar hefu nokkurn grun af hans ragerum fyrr en fram kmi. Hann ltur setja inn tlf hesta sna laun og tlar a ra a ri egar eftir jlin. Rur hann n leynilega heiman fr Reykjum vi hinn tlfta mann. Hann rei norur Vatnsskar, ofan um Hegranes, svo t me bygg um nttina og koma nokkuru fyrir dag til Miklabjar. Tunglsljs var miki. eir drepa hgg dyr. Maur gekk til hurar. Hann spuri hverjir komnir vru. Skeggi sagi til sn og spuri hvort rur hrea vri ar.

Maurinn svarar: "Hva viltu honum?"

Hann sagi: "Spyr hann hvort hann vill ti ea inni ola hgg undir Skfnungi."

Og er inn kom sgnin, hver hans erindi voru, stendur rur upp og tk vopn sn.

mlti lf hsfreyja: "Standi menn upp og vopnist og verji gan dreng v a hr er mart rskra drengja og manna fyrir og lti illa vera fr Skeggja hinga."

svarai rhallsttur: "a fyrirb eg heimamnnum mnum llum a veita Skeggja mtgang og geri sig eigi a hblaskmm vi utanhrashfingja."

Hsfreyja segir: "Lngu vissi eg a varst ntur til vopns enda dlaus til drengskapar."

rur mlti: "Bndi hblum a ra hsfreyja" og gekk t dyrnar.

Skeggi ba hann t ganga og gefa sr hggrm.

rur kva vsu:

Kost geri eg r essu

ar er eggjar mig Skeggi,

a eg skundi t undir

eggfrnan hjr seggja.

Ef fra mig fra

festendr anga hesta

gs er ssur vgum

afrendan fegins hendi.

"Og mun eg ganga t me eim skilmla," segir rur, "a eg fylgi r anga sem eg drap ssur frnda inn. M r minnissamara vera hvlkt ttarhgg eg hefi hggvi r."

Skeggi mlti: "Ekki munu bityri n n veita r li en viurkvmilegt ykir mr a ar fram komi hefndin."

San fr rur me eim ar til sem ssur var dysjaur. Hurfu eir n um hauginn.

rur kva vsu:

N er r r a rja,

rkr, egg mr, Skeggi,

ef strir, hvort eg heyri

heldr tekr a kvelda,

og minnist svo manna,

moreggjandi, tveggja,

eira er, undar srir,

r nna v eg, mna.

Skeggi br sverinu Skfnungi og mlti: "Hr skal ekki rum a hlta a vega a ri."

rur br sveri og mlti: "Engi von er r Skeggi a eg standi kyrr fyrir hggum num mean eg er bundinn."

essu hleyptu a eim tjn menn allir me brugnum sverum. ar var kominn Eiur, Eyjlfur og Steingrmur brur rar. Eiur spuri hvort rur lifi. rur sagi sr eigi nr daua. Allir hlupu eir af baki. Bau Eiur fur snum tvo kosti hvorn hann vildi heldur, selja ri gri svo a hann mtti ra heim til ss og sitja frii ella mundi hann veita fstra snum og berjast me honum.

Skeggi segir: "Lngu hefi eg drepi r ef fri hefi eg til s, ef eigi fyndi eg a mtir meira Eiur fsturneyti rar en frndsemi vi mig."

Eiur kva r ess alls maklegan: "Hefir rur au ein vg vegi er hann tti hendur snar a verja utan vgi Orms og var vorkunn ."

Skeggi svarai: "a er lkast Eiur a munir vera a ra v a eigi mun eg berjast vi ig."

Eftir etta rur Skeggi Miklab um nttina og gengur inn me brugnu sveri og a hvlu rhalls og ba hsfreyju upp standa, kva hana helsti lengi hafa smt vi klkismann ann. Hn geri svo. Hn ba rhalli gria. Hann kva mannflu helst til lengi lifa hafa.

San tk hann hr honum og kippti honum fram stokkinn og hj af honum hfui og mlti: "Miklu er etta nr a slra Skfnung nu bli en rar v a a honum er mikill skai ef hann ltist en a r er engi me llu og launai eg n Skfnungi a a honum var brugi."

Skeggi rur n burt og heim til Reykja og unir illa vi sna fer.

eir rur og Eiur komu Miklab ann tma er Skeggi rei burt. lf sagi eim vg rhalls.

Eiur kva eigi minna a von: "Miklu var fair minn reiari er vi skildum."

lf ba svo lengi sitja ar sem eir vildu. Eiur kva henni vel fara og voru ar viku og hvldu hesta sna. Bjuggust eir burt.

rur gekk a lfu og mlti: "ess vil eg bija ig a giftist engum manni innan tveggja vetra ef spyr mig lfi v a ert svo kvenna a helst mundi stir af mr geta."

Hn svarar svo: "essu vil eg heita r v a eg vnti mr eigi framar gjafors en vlks."

Ra eir n vestur til Mifjarar og heim til ss. Eyvindur fr me ri en setti mann fyrir b sitt v a hann vildi eigi vi r skilja mean hann var eigi sttur um vgaferli sn. N lur af veturinn og er allt kyrrt.


11. kafli

a er n sagt a skip kom af hafi Blndusi. ar var sbjrn strimaur, frndi Skeggja. Skeggi rur til skips og bur sbirni heim me sr. Fru eir til Reykja tjn saman. Var sbjrn ekki ktur um veturinn. rur hrea sat heima a si og hafi mart rskra manna me sr. Var Eiur ar vi tunda mann.

Litla hr hafi sbjrn veri Reykjum er hann sagi Skeggja hverja tlan hann hefi vi r um mlaferli, kvest ungt ykja a hafa btalaust vg Orms brur sns en hafa ngan afla til hefnda.

Skeggi kva vandhfi mlinu "v a Eiur stendur jafnan me ri og skil eg eigi hva drjgast verur um skipti vor ssmanna."

Httu eir n talinu.

etta sama sumar kom skip Hvt Borgarfiri. Riu menn til kaupa noran r sveitum, bi r Mifiri og annars staar. rur hrea rei til skips vi tlfta mann og allir vel vopnair. ar voru brur hans bir, Eyjlfur og Steingrmur. Fr a or af a hann tlai a ra upp eftir Borgarfiri a erindum snum og sunnan Arnarvatnsheii. etta frttir Skeggi og bst heiman vi hinn tjnda mann laun svo a Eiur var ekki var vi og tlar a sitja fyrir ri er hann rur sunnan. ar var sbjrn fer. Ra eir norur yfir hls Vidal, fyrir framan bygg alla og svo suur heii ar sem skiljast gtur og ofan hallar af Vidal.

S maur fr me Skeggja er orbjrn ht og kallaur vesalingur. Hann bj landi Skeggja og hafi gerst arfsalsmaur hans. Hann tti au fjr og tmdi hvorki a hafa sjlfur n lta ara hafa og v var hann vesalingur kallaur. Ftt hafi hann manna hj sr utan konu sna.

Eiur var riinn t Mifjararnes a annast um b ess manns er orbjrn ht og kallaur aumingi. Hann var arfsalsmaur rar hreu og hafi hann fari me ri. Hann tti allra handa ganganda f. Bj hann utanveru Mifjararnesi. Gekk sjlfala f hans ar skgunum. Hafi rur a af hans peningum sem hann vildi. Eiur var ar nokkurar ntur og rei san heim til ss og frttir n hva um var a vera. Safnar hann n a sr mnnum og rur vi fimmtnda mann suur heii eftir fur snum.

N er ar til a taka a rur hrea er kaupstefnu vlka stund sem hann urfti. Rur hann san upp eftir Borgarfiri og svo norur heii allt ar til eir sj fyrirstina.

rur mlti: "Hverja menn kenni r hr?"

Eyjlfur segir: "Eigi veit eg a gjrla en Skeggja tti mr lkast."

rur mlti: "Lengi halda eir frndur fyrirstunum vi mig. En a lismunur s mikill skulu eir f vinm."

Ra eir n fram a eim me brugnum sverum. Skeggi stkkur upp og mlti: "Skjum n a eim sbjrn frndi og ltum n kenna lismunar og hefn n Orms brur ns."

"Svo skal vera," sagi sbjrn.

rur svarar: "Eigi er enn sopi kli a ausuna s komi."

Skja eir n a ri og hans mnnum. rur skaut spjti til Skeggja og stefndi hann mijan. S maur hljp fyrir Skeggja er Halldr ht nfrndi Skeggja. Kom spjti hann mijan og gegnum hann og svo brjst eim manni er st baki honum og fllu eir bir dauir. Hinn rija hj hann me sverinu hlsinn svo a af fauk hfui. Verur n skn hin harasta. Berjast eir rur og Skeggi lengi dags svo a engi skakkar me eim. eir Eyjlfur og sbjrn sttust kafa. Mtti ar eigi sj hvor drjgari mundi vera. Veitti hvor rum str sr. Steingrmur barist alldjarflega og var fjgurra manna bani. Skiptist n svo til a Steingrmur er mti Skeggja en rur berst vi menn eirra me snum mnnum. Drap hann n enn fimm menn. eir nafnar sttust kafa, orbjrn aumingi og orbjrn vesalingur, og lauk svo a eir fllu bir dauir. essu hleypti Eiur ar a eim og eir fimmtn saman. Eiur hljp egar af baki og gekk milli og skildi . Skeggi var hinn reiasti og rei heim til Reykja og eir sbjrn og undu illa vi sna fer. sbjrn l lengi srum og var heill. rur og Eiur riu heim til ss af fundinum. rettn menn fllu af Skeggja fundinum en sj af ri. Sitja n hvorirtveggju um kyrrt. Lur n veturinn.

a var einn dag a Eiur rei til Reykja vi hinn tunda mann. Fair hans tk vel vi honum. Eiur kvast vilja leita um sttir.

Skeggi kva langt tm a v "og ver hr vetur."

Eiur kva svo vera skyldu. Ftt var me eim Eii og sbirni um veturinn. Jafnan hafi Eiur grun um tal eirra Skeggja og sbjarnar a eir stu um lf rar fstra sns. Hann sendi ri or a hann vri var um sig.


12. kafli

a var einn tma um veturinn a Eiur var var vi a fair hans rei heiman laun og upp hra. ttist hann vita a hann tlai til strra nokkurra. v rei hann eftir honum vi hinn tunda mann. Fundust eir uppi vi Krksmela. Skeggi spuri Ei hvert hann tlai.

Eiur segir: "Eg vildi fylla flokk inn fair minn."

"Vel mun r a fara frndi en eg mun ra heim aftur v a mr er krankt."

"Svo m vera a s," sagi Eiur, "en eg mun ra til Torfustaa v a eg anga erindi."

San skilja eir.

enna sama dag hafi sbjrn gengi til laugar og sex menn me honum.

N er a segja fr ri hreu.

Hann vaknar ann sama morgun og mlti vi brur sna: "Svo hafa mr draumar gengi sem eir Mifjarar-Skeggi og sbjrn muni sitja um lf mitt. Mun eg n fara fr hsi dag og gildra til veia nokkurra, ef fri gefst , v a eg vil eigi lengur eiga ba yfir hfi mr, sbjrn og Skeggja. Skulum vr fara sj saman, brur mnir og Eyvindur og rr menn arir."

San taka eir vopn sn og ra til Reykja. ann tma gekk sbjrn fr laugu og s mannareiina.

sbjrn mlti vi sna menn: "ar fer rur hrea og lta frilega og mun hann vilja hafa minn fund. Skulum vr sna upp hlinn og ba ar."

eir gera n svo. Kemur rur n a og slr egar bardaga. Voru hvorirtveggju hinir kfustu v a engi var lismunur. rur var skjtt mannsbani. ar fllu rr menn af sbirni en einn af ri. stti rur a sbirni og veitti honum mrg sr svo a hann var nr vgur. v kom Skeggi a me brugnum Skfnungi.

Hann mlti til sbjarnar: "Hv rennur eigi hinn armi?"

Hann svarai og kva vsu:

Lt eg hug mr hvta,

hart mt er n spjta,

lind, arf eg lis ns frndi

leggfarms koma Skeggi.

Eigi renn eg v a innan

eg minnist Gnr tvinna.

Hr mun vrn s er verum

vit frndr saman litnir.

Settist sbjrn n niur v a hann mddi blrs svo a hann var yfirkominn. Skeggi hj til rar og kom a xlina. Var a svusr. Og v kom Eiur a me tunda mann og hljp egar millum og kva eigi lengur berjast skulu. Hann kvest og skyldu drepa sbjrn nema hann geri einn um.

sbjrn segir: "a var mitt erindi t hinga a skja festarmey mna. En er eg frtti vg brur mns var vst me mr a hefna hans. En n er svo orinn fundur vor a eg ks heldur fri vi r."

rur svarai: "Fstra mnum vil eg unna viringar af mlum essum en ekki hirti eg ella um sttir. Fru enn leikar sem vera mtti."

Svo lkur a eir sttast og skal Eiur gera um ll ml eirra og vgaferli. Gengu eir til handsala, rur og sbjrn og Skeggi. Hnd rar rtnai og bls upp. Eiur skar r eggfarveginn r srinu. Tk r verkinn allan.

Eiur stefnir n hrasfund. Komu eir ar allir, Skeggi og sbjrn og rur. Lauk Eiur upp sttarger me eim.

"a er ger mn," segir Eiur, "a fyrir vg ssurar geri eg tv hundru silfurs en hi rija skal falla niur fyrir fjrr vi r og allan fjandskap en menn ssurar allir helgir fyrir tilfr vi r. En fyrir vg Orms geri eg tv hundru silfurs en fyrir verka ann er fair minn veitti ri geri eg hundra silfurs. San skal sbjrn f Sigrar sem tla var fyrstu. Skal rur hafa inni brullaupi. Hr er og hundra silfurs sbjrn er vi fstri viljum gefa r frndbtur."

Allir kkuu honum fyrir. Skeggja fannst ftt um en kvast mundu halda sttir og gri.

rur akkai fstra snum sttarger "en ekki vil eg hafa a hundra er gerir mr til handa. Skal Skeggi etta f ekki t greia v a ekki mundi rur fair minn ea Hra-Kri taka fmtu sr og eigi skal eg taka."

etta mltist vel fyrir. Hafi rur viring af mlum essum.

N bst rur vi brullaupi og bur til mrgum mnnum. Og um kveldi skipar Eiur mnnum sti. Skeggi sat ndvegi hinn ra bekk og rur nst honum. Gegnt Skeggja ru ndvegi sat sbjrn brgumi og Eiur hi nsta honum. Brkonur stu verpallinn. Var ar veitt vel um kveldi. Allir menn voru ar ktir nema Skeggi. Hann var heldur frnn. Gengu menn til svefns um kveldi. Um morguninn gengu menn til drykkju eftir vanda. unglft var Skeggja og sofnai hann undir borinu. Hann hafi lagt Skfnung a baki sr. Illa lkai ri er Skeggi var ktur um veisluna og tk hann sveri Skfnung og br.

Eiur mlti: "etta er arfleysa fstri minn."

rur svarar: "Hva mun saka?"

Eiur segir: "a er nttra sversins a nokku verur a hggva me v hvern tma er brugi er."

rur segir: "a skal prfa" og hljp t og kva hann skyldu grtra vi merarbeinin og hggur hross eitt er st tninu.

Eiur kva etta illa ori.

N vaknar Skeggi og saknar bi sversins og rar. Hann var reiur og hljp t og spuri hvort rur hefi teki sveri.

Eiur segir: "Eg veld v fair minn er rur hj hrossi v a eg sagi nttru sversins."

rur kvast sjlfur valda.

mlti Skeggi reiur mjg: "Eg vil n a vi reynum me okkur."

rur kvast ess albinn. eir Eiur og sbjrn ganga milli svo a eir nu eigi a berjast.

mlti rur: "Me v a eir vilja eigi a vi reynum me okkur tla eg vel falli a Skeggi geri einn um ef honum ykir sr nokkur svviring ger hafa veri."

Eiur mlti: "etta er vel boi fair a taka sjlfdmi af slkum manni sem rur er."

etta iggur Skeggi og geri tu kr til handa sr.

rur svarai: "etta skal vel greia."

Lkai n hvorumtveggja allvel og skildu me vinttu.


13. kafli

Skjtt eftir brullaupi kom rur a mli vi Ei og mlti: "a vildi eg fstri minn a riir me mr norur Miklab a bija lafar Hrolleifsdttur til handa mr."

Eiur segir: "Skylt er a fstri minn a eg ri hvert er vilt."

San ra eir heiman, rur og Eiur, sbjrn, Eyjlfur og Steingrmur. eir ra ar til er eir koma Miklab. Var eim ar vel fagna. Um morguninn bar rur upp erindi sn og hf bnori vi lfu. Hn tk v vel og gekk kaupi skjtt fram. Voru vottar a heitori og ra eir heim. lf hsfreyja hafi brullaup inni. rur bau Eii til veislunnar og sbirni mgi snum og leysti t me virulegum gjfum.

Um vori setti rur b Miklab en eir brur hans Eyjlfur og Steingrmur bjuggu si Mifiri. rur var skjtt auigur maur af smum snum.

Maur er nefndur orgils, gur bndi. Hann bj a Hrafnagili Eyjafiri. Hann geri ri hreu or a hann skyldi koma norur til hans og sma skla hans. rur ht ferinni og rei heiman egar hann var binn, vi annan mann, upp eftir Skagafiri og norur xnadalsheii.

ann tma kom skip af hafi a Gsum Eyjafiri. ar var s maur er Srli ht og kallaur Srli hinn sterki. Hann var allra manna sterkastur og vgur hverjum manni betur. Hann var vel a sr. Hverjum manni lkai vel vi hann. Hann var furbrir Orms er rur hrea drap og sbjarnar. Srli fr sr hesta og tlar a ra vestur til Mifjarar til frnda sinna. Frtt hafi hann vg Orms brursonar sns. Hann rei fr skipi vi hinn tjnda mann upp eftir xnadal og svo fram heii til Lurkasteins.

enna sama dag rei rur hrea yfir heiina allt ar til er kom norur hlana fyrir ofan Lurkastein. Hann s hvar tjn menn ra mt honum og ykist eigi vita hverjir vru og stgur af baki. essa menn ber brtt a. rur heilsar mnnum essum og spyr foringja eirra a nafni. Hann kvest Srli heita.

"Ertu kallaur Srli hinn sterki?" segir rur.

"Kalla mttu mig a sem vilt," segir Srli, "ea hver ertu?"

"Eg heiti rur," segir hann.

"Ertu rur hrea er drepi hefir Orm frnda minn?"

"S er maurinn hinn sami," segir rur, "og mttu n hefna hans ef vilt. En ekki hefi eg n bist vi num fundi v a eg vissi eigi a varst t kominn. En heyrt hefi eg n geti og btt hefi eg vg brursonar ns."

"Engu hefir mr btt," segir Srli, "og skal eg ekki nast r. Allir mnir menn skulu sitja hj en vi skulum berjast tveir einir. Svo a eg falli fyrir r banna eg hverjum manni a gera r mein nokkurt."

San ganga eir saman og berjast alldjarflega. Fann rur a brtt a Srli var afbragsmaur sakir vopnfimi og eigi ttist hann hraustara mann fyrir hafa fundi. Veitti hvor rum str sr og mrg en svo lauk a Srli fll dauur til jarar enda var rur svo yfirkominn a hann komst eigi sjlfur bak utan frunautur hans styddi hann og urfti alls vi og riu ofan xnadal til ess bjar er ver ht. ar bj bndi s er Einar ht. Hann tk vel vi ri. L hann ar lengi srum og var heill. Srli var heygur ar hlunum sem fundurinn var og tti a honum hinn mesti skai. Menn hans riu vestur Mifjr til Reykja og sgu sbirni og Skeggja vg Srla frnda eirra. tti eim a miki a frtta en tti vorkunn vi r a hann veri hendur snar.


14. kafli

N er ar til a taka a ri batnar sra sinna og rur aan inn til Hrafnagils og smai ar skla um sumari, ann sem enn stendur dag. Hann hefir og gert sklann t Hfa Hfahverfi. Eftir a rei rur vestur sveitir og sttist vg Srla vi sbjrn mg sinn og Skeggja, rei san norur til Miklabjar til bs sns.

sbjrn keypti Bakkaland Mifiri og bj ar rj vetur. Hann var ofbeldismaur skapi svo a hann mtti eigi vera hr me frndum snum. v seldi hann landi og fr utan og stafestist Noregi og jk ar tt sna. Gar voru samfarir eirra Sigrar og tti hn hinn mesti kvenskrungur sem kyn hennar var til.

Eiur var lngum kaupferum og var hendi tignum mnnum og jafnan mikils virur. En er honum leiddist a settist hann bna.

Hinn efra hlut vi Skeggja fr hann suur s Borgarfjr til Eis sonar sns og andaist ar. Var hann heygur fyrir noran gar. M ar sj bein hans nttmlavrunni.

Eiur bj si til elli. Jafnan fundust eir fstrar, Eiur og rur, og gfust gjfum. Skildi aldrei eirra vinttu mean eir lifu. Ekki kom rur til Noregs san hann fr aan v a hann var tlgur ger og brur hans fyrir aftku Sigurar konungs slefu Eirkssonar. Mikil tt er komin fr ri hreu og margir gfgir menn bi Noregi og slandi.

a er ml manna a a hafi ori a hrnsorum er rur mlti, a jafnan mundi vera nokkurar hreur Mifiri. Hefir ar jafnan veri deilugjarnara en rum hruum.

rur hrea var sttdauur. Hfum vr ekki fleira heyrt me sannleik af honum sagt.

Og lkur hr n sgu rar hreu.


( Vatnshyrnu eru eftirfarandi brot r rar sgu.)


1. kafli

Hrlfur Bergi Upplendingakonungur var fair Slga konungs, fur Bvars konungs kaums, fur ris konungs svra, fur nars konungs arnarhyrnu. Hans synir voru eir orleifur hvalakfur, fair Bvars snrimu, fur orleifs milungs, annar slkur biflukri, fair Ketils Hra-Kra. Hann var gtur maur og r fyrir Upplndum. Hann lagi undir sig rj konunga af sinni hreysti og harfengi og eignaist eirra rki. Hann tti mrg brn og er fr honum kominn hinn gildasti ttbogi og mart strmenni.

essi voru brn Hra-Kra: orleifur hinn spaki, gmundur, lmur hinn gamli, rur hrea, ra mir lfljts er lg hafi til slands.

gmundur var fair rlfs skjlgs, fur Erlings Sla.

lmur hinn gamli var fair skels, fur slks Fitjaskalla, fur Sveins bryggjufts, fur Bergrs bukks, fur Sveins.

lfljtur son ru Hra-Kradttur hafi t lg til slands a ri orleifs hins spaka murbrur sns, au er san voru kllu lfljtslg. En er hann kom t var alingi sett og hfu allir menn san ein lg hr fyrir landi. En lg au voru sett flest a v sem voru Gulaingslg og eftir ri orleifs hins spaka hvar vi skyldi leggja ea af taka.

a var upphaf laga eirra a menn skyldu eigi sigla a landinu me gnandi hfum ea gapandi trjnum svo a landvttir fldust vi. En er landinu var skipt fjrunga skyldu vera rj ing hverjum fjrungi en rj hfuhof hverju ingi. ar voru menn vandair til a varveita hofin a hyggindi og rttlti. eir skyldu dmnefnur eiga ingum og stra sakferli. eir voru kallair hofgoar. Hver maur skyldi gefa toll til hofs svo sem n er kirkjutund. Baugur tveyringur ea meiri skyldi liggja stalli hfuhofi hverju. ann baug skyldi hafa hendi til allra mannfunda og rja hann ar roru bltnauts ess er hann bltai. Hann skyldi vinna ei a baugi og nefna votta a vtti a hann ynni lgei a baugi: "Hjlpi mr svo Freyr og Njrur og s hinn almttki sem eg skal svo sk skja ea verja ea vtti bera ea kviu kvea ea dm dma og ll lgmlt skil af hendi leysa sem eg veit rttast og sannast og helst a lgum, au er undir mig koma."

Svo sagi vitur maur, ormur er var allsherjargoi, a me essum orum og ingmrkum helguu langfegar hans alingi alla vi.

Gunnar ht son Laga-lfljts. Hann tti ru dttur Helga hins magra. eirra son var Ketill Djpadal.


2. kafli

rur, hrea var fyrst kallaur, son Ketils Hra-Kra var gtur maur Upplndum. Hans son var Klyppur hersir. Annar son hans var Steingrmur, riji Eyjlfur. Sigrur ht dttir hans.

Klyppur hersir var hinn gtasti maur af rvi sinni og atgervi eftir v sem foreldri hans var til. Hann tti lfu sbjarnardttur. eirra dttir ht Gurn, kvenna vnst og vitrust og skrungur hinn mesti.

rur hrea kvongaist elli og annan tma eftir er hin fyrri kona hans var dau. Hann fkk Helgu Vmundardttur jarlokars, rlfssonar voganefs, Hrrekssonar slngvanbauga, Haraldssonar hilditannar Danakonungs. fri rur bygg sna ey er Hsing ht. Hann var bi gamall og skllttur. Var skipt um nfn vi hann og var hann kallaur rur Hsingarskalli.

Brekur er maur nefndur. Hann r fyrir eyjum eim er Brenneyjar heita. Hann var berserkur svo a menn klluu hann eigi einhama. Fjlkunnigur var hann og a flestu illa fallinn. Hann hafi hr bi strt og miki. v var hann Brenneyjarfaxi kallaur.

Brekur geri fer sna til Hsingar og ba Sigrar dttur rar en hn vildi eigi gera a v. Vi a reiddist Brekur og kvast v skyldu ann drepa er hennar bi. Vi a reiddist rur hrea og skorai hlm Breki innan riggja ntta. Var rur ttrur a aldri. Helga kona hans var kviug a barni.

rur var svo binn er hann hlminn gekk, hann hafi hjlm hfi en sver hendi, refil hafi hann vafi um hinn vinstra armlegg sr. Ekki hafi hann hlfar fleiri. En Brekur hafi hjlm hfi og brynju en sver hendi, skjld hli. Hann tti fyrri a hggva. En er hann hj til rar br hann vi sverinu hendinni og bar svo af sr hggi en hj annarri hendi til Breks og stefndi hfui en Brekur bar upp fyrir skjldinn. rur lt skjtt sga sveri og slmdi til niri og undan honum ftinn ar er klfinn var mestur.

Fll Brekur og mlti: "N munum vi skilja v a eg em sr orinn."

Leysti Brekur sig af hlmi sem lg stu til og hlt heim san. En er rur kom heim su menn a hann var sr vinstri hendi og ekki mjg. a sr greri illa svo a blstur hljp og illindi og a var honum a bana v a eitur hafi veri sverseggjum Breks.

San fddi Helga sveinbarn. a var vatni ausi og nafn gefi og skyldi heita rur eftir fur snum. a var merki sveininum a hann hafi r vinstra armlegg ar sem fair hans hafi srur veri. Tk hann egar auknefni fur sns, a er hann hafi fyrri, og var kallaur rur hrea. Mir hans andaist af sngurfr en rur x upp Hsing ar til er hann var tlf vetra. Var hann hverjum manni strri og sterkari, vnni og vglegri og vel a rttum binn.

N br rur fer sna r Hsing og vill hitta Brek furbana sinn. eir voru tlf skipi jafnaldrar hans og kunni engi ralag. En er eir komu skammt fram me landi su eir skip strt sigla mti sr. ar var kominn Brekur og tlai a nema burt Sigri. Hann spuri hverjir btinum vru. rur sagi til sn og spuri Brek a erindum en hann sagi fyrirtlan sna.

rur svarar: "Fyrr vil eg skora r hlm og hefna svo fur mns ef ess verur aui en a hertakir systur mna."

Brekur kva a ekki barnafri. var svo a vera sem rur vildi. rur bar af sr hi fyrsta hgg Breks me skildi en hj undan Breki ftinn fyrir ofan kn, ann er heill var, en ru hggi hj hann hfui af Breki. Fr rur heim san Hsing og tti hann miki hafa vaxi af verki essu.


3. kafli

ann tma r fyrir Noregi Eirkur konungur blx. Hann tti Gunnhildi konungamur. eirra synir voru eir Haraldur grfeldur, Gamli, Guttormur, Gurur, Sigurur slefa, Ragnfrur, Hrrekur, Eyvindur og Tsti. rur rst til fylgdar vi Gamla Gunnhildarson.

Litlu sar var hfingjaskipti Noregi. Kom land Hkon Aalsteinsfstri en Eirkur konungur og Gunnhildur uru t rekin me sonum snum og landfltta. Var Eirkur konungur a Norimbralandi. Hann tk skrn Englandi og fll vking. En egar synir hans hfu roska lgust eir herna og voru hinir mestu strsmenn.

Dvaldi rur hrea n me Gamla konungi. Og er hann hafi veri rj vetur me Gamla konungi gekk hann fyrir konung og beiddi hann orlofs a vitja frnda sinna og fara til Upplanda.

Gamli konungur svarar: "Leyfa skal r rur a fara anga sem vilt en snt ykir mr um fundi okkra. En vel hefir me oss veri. N skulum vi eigi skildir a vinttu a vi skiljum a samvistum. Hr er eitt sax er eg vil gefa r. Vildi eg a lgair eigi nema eigir lfi nu a fora" og segir a gfa hefir fylgt saxinu.

rur segir: "ykir r a snna fstri minn a a muni urfa?"

"Eigi ykir mr a lklegt," segir Gamli, "v a ert eigi vallt jafn forsjll og fyrirleitinn um inn hag ef r bur vi horfa."

Og skildu eir Gamli me hinni mestu vinttu og fr rur til Upplanda og fundust eir Gamli aldrei san.


4. kafli

Litlu sar fll Gamli konungur, sem segir visgu Noregskonunga, og geri Haraldur grfeldur me brrum snum hinn mesta fri Noregi. En hina sustu orustu ttu eir Hralandi Stor Fitjum og fkk Hkon konungur sigur og banasr. Hann andaist vi Hkonarhellu, ar hafi hann og fddur veri, og er hann heygur Sheimi.

Eirkssynir lgu land undir sig og htu eir llum mnnum lgum eim sem Hkon konungur hafi sett landinu. eir gfu og hfingjum nafnbtur sem ur hfu eir haft feur eirra og svo rki. En er eir voru sestir rki og festir landi tti eim of miki vald hafa Sigurur jarl rndheimi. eir komu norur til hans um ntt, tku hs honum og brenndu hann inni. eir drpu og Gur konung og Tryggva fur lafs konungs og marga ara gta menn tku eir af lfi. eirra dgum var Noregi hallri miki bi sj og landi svo a margir gfugir menn oldu eigi vanrtti og rangindi og drpu bndur rkismenn ...


(Hr endar fyrra broti. Sara broti hefst ru rar egar hann er a hverfa r Mifiri og nr til loka sgunnar.)


5. kafli

"... ga snum. a anna a eg vildi firrast vandri vi Skeggja sakir n fstri minn. Hitt hi rija a eg s a Skeggi er bi mannmargur og ingrkur. a hi fjra er fyrir btur a eg m eigi mnnum eim tra er Mifiri vinir mnir ltast. Og s eg a mr dugir a eigi ef ert burtu fstri minn ef nokku skerst me okkur fur num. En mr ykir a eigi lklegt sakir beggja okkar skapsmuna. Hefi eg og nokku reynt trleika eirra vi mig sem er Brkur hinn gamli Barkarstum og Svertingur Svertingsstum og eir brur rveigarsynir Steinsstum og Grmur Skrason Skrastum Austurrdal."

N bast eir allir brott r Mifiri. Rei Eyvindur me eim.

Og er eir komu borg er Bessaborg heitir sneri rur aftur og leit fjrinn og mlti: "Fagur ertu Mifjrur a eg veri n vi ig a skilja. Mun eim n hfingjunum ykja af einn hinn lmasti er eg em burtu. En a lt eg um mlt a eir sem mestir menn eru Mifiri veri aldrei samhuga svo a rum skipti. Og a anna a a haldist sem mr ykir n vera og hefi raun hendi mr um a hr er flk orslaugarmeira og sannorara en flestum sveitum rum. a hi rija a af takist hafskipalgi Mifiri. a mli eg og um sakir ess a mr er vel vi sveitina a hr su menn gestrisnari en annars staar og bandi betur. a anna a hr s bndaval betra en va annars staar og komi sjaldan r. a hi rija a s maur er hr vex upp veri hr aldrei hengdur."

San riu eir allir norur til Miklabjar og fagnar lf eim vel og bur eim vel ar a vera og svo geru eir. eir segja henni sn erindi. Hn tk v vel en vill gera etta vi r eirra fega Klfs og Eyvindar. Fr n etta fram a lf var gefin ri og bjuggu au Miklab lengi san en eim brrum snum Eyjlfi og Steingrmi gaf hann jrina a si Mifiri og bi me. San fkk hann eim smileg kvonfng sem eim smdi v a eir voru hinir bestu bndur. Bjuggu eir a si til elli og er mart manna fr eim komi og hinn mesti ttbogi. eir Eiur og rur skildu me hinni mestu vinttu og hlst eirra vinfengi mean eir lifu bir.


6. kafli

a sama sumar er rur reisti b Miklab slandshl og hann hafi fengi lafar sigldu eir Eiur og Eyvindur Klfsson og fru eir landa milli um hr og voru me tignum mnnum og reyndust hinir rskustu menn llum mannraunum. Eiur var og manna vitrastur til lgmls og allra ragera. Eyvindur var hinn besti drengur og kunni vel a vera me tignum mnnum og var burarmaur mikill og v var hann kallaur Eyvindur pri. Hldu eir Eiur og Eyvindur snum flagsskap alla stund mean eir voru kaupferum.

En er eir lttu frum fr Eyvindur norur til Miklabjar til mts vi r mg sinn og vin. au rur og lf tku vi honum me hinni mestu viringu og buu honum me sr a vera og a Eyvindur og var ar um veturinn. En um vori spuri rur hva Eyvindur vildi ra taka.

Hann svarar: "a hefi eg helst stafest me mr a leggja af kaupferir og stafesta r mitt v a svo hefir Eiur gert n flagi minn."

rur segir: "Skal eg hlut eiga sem vilt a sna og ekki ar til spara, hvorki peninga n mannskap. Ea hvar viltu a sna?"

Eyvindur mlti: "Eyjlfur heitir maur er br norur lafsfiri Gunnlfsstum, son orbjarnar jts r Sogni. Eyjlfur v Vgeir fur Vbjarnar Sygnakappa. Hann konu er Gra heitir, dttir orvars fr Urum. au eiga fjgur brn. Synir eirra eru eir Steinlfur, rir og orgrmur en dttir eirra heitir rarna, kvenna best mennt. Hennar vil eg f mr til handa."

"Svo skal vera," segir rur.

Bast eir heiman vi tlfta mann og ra norur til Gunnlfsstaa. Verur eirra erindi hi besta. Fkk Eyvindur rrnu og fr hn heim me honum. Reistu au b um vori slandi og bjuggu ar san. Er mart manna fr eim komi.

Eftir skilna eirra Eyvindar og Eis fr Eiur suur til Borgarfjarar bnorsfr til Grmsgils. ar bj s maur er Grmur ht og tti dttur er Ingibjrg ht. Hennar fkk Eiur. Brur Ingibjargar voru eir orgils auga Augastum og Hrani Hranastum, fair Stafngrms er bj Stafngrmsstum. a heitir n Sigmundarstum. Segja a sumir menn a Eiur tti ara konu sar. Eiur tti mrg brn. rhallur ht son hans, Eysteinn og Illugi.

Bjrn var og son hans er eir vgu synir Helga fr Kroppi, Grmur og Njll. Njll drukknai litlu sar Hvt en Grmur var sekur skgarmaur um vgi og l hann ti fjllum mean hann var sektinni. Hann var mikill maur og sterkur. Eiur var gamlaur mjg og var a essu ger engi reki.

enna tma var frum orkell Eyjlfsson. Hann var hinn frgasti maur og kynstr. Hann var mikill vin Snorra goa. Hann var og jafnan me orsteini Kuggasyni frnda snum er hann var t hr. orkell var nfrndi Eis. Hrn var systir Eis, mir Eyjlfs, fur orkels. Menn lgu mjg hlsi orkeli Eyjlfssyni er hann rak eigi essa rttar.

Um veturinn er orkell bj skip sitt er uppi st Vali Barastrnd fer hann suur til Borgarfjarar og fr sr ar hest og rur einn samt og lttir eigi fyrr ferinni en hann kemur s til Eis frnda sns. Eiur tk vi honum feginsamlega. orkell segir honum sitt erindi a hann vill leita til hefnda vi Grm skgarmann hans. orkell spyr Ei ef hann vissi nokku til hvar bli hans vri.

Eiur svarar: "Ekki er eg ess fs. ykir mr of miklu til htta, hversu ferin tekst, a eiga vi heljarmann slkan sem Grmur er. En ef vilt fara faru vi svo marga menn a eigir allt undir r."

"a ykir mr eigi frami," segir orkell, "a draga fjlmenni a einum manni. En a vildi eg a lir mr sveri Skfnung og vnti eg eg muni bera af einum einhleypingi tt hann s vel a sr binn."

"N muntu ra," segir Eiur, "en eigi kemur mr vart a irist eitthvert sinn essa einris ns. En me v a ykist etta fyrir mnar sakir gera skal eigi ess varna er beiir v a eg tla etta sver vera vel niur komi a berir a. En s er nttra sversins a eigi skal sl skna hjltin og eigi skal v brega svo a konur su hj. Ef maur fr sr af sverinu m a sr eigi gra nema lyfsteinn s s riinn er ar fylgir."

orkell kvest essa skyldu vandlega gta og tekur vi sverinu. Eiur kvest tla a Grmur tti bli norur heium vi Fiskivtn.

San rur orkell norur heiina lei er Eiur hafi vsa honum. Og er hann stti heiina sr hann vi vatn eitt mikinn skla og skir hann anga til. En er hann kemur til sklans sr hann hvar maur situr vi vatni vi einn lkjars og dr fiska. Hann hafi feld hfi. orkell stgur af baki og bindur hestinn undir sklanum. San gengur hann fram a vatninu ar sem maurinn sat. Grmur s skuggann mannsins og spratt upp skjtt v a skuggann bar vatni. orkell var kominn a honum og hggur til hans og kemur hndina fyrir ofan lfli og var a ekki miki sr. Grmur rann egar orkel og takast eir fangbrgum. ar kenndi brtt aflsmunar og fll orkell en Grmur hann ofan.

"Hver er maur essi?" segir Grmur.

orkell kva hann a engu skipta.

Grmur mlti: "N hefir ruvs ori en mundir tla v a n er itt lf mnu valdi."

orkell kvest eigi mundu sr gria bija.

Grmur segir: "Vaxa mn hpp a eg drepi ig v a mr lst vel ig og gfusamlega. Mun r og annarra forlaga aui vera en ltist af okkrum fundi og vil eg r lf gefa en launa sem vilt."

Standa eir n upp og ganga n heim til sklans. orkell sr a Grm mir blrs og tekur steininn Skfnungs og rur honum sri og bindur hndina og tk egar allan rota og svia r srinu. ar eru eir um nttina. En um morguninn bst orkell brott og spyr hvort Grmur vill fara me honum. Hann kvest a a vsu vilja. orkell snr egar vestur og kemur ekki fund Eis, lttir eigi fyrr en hann kemur Slingsdalstungu. Eiur frttir etta og tti hafa fari a getu sinni og unir n illa vi og verur svo bi a vera.

rhallur Eisson tti tvo sonu, Skeggja og Ei. Skeggi tti Gurnu orkelsdttur, Brandssonar, orgrmssonar, Kjallakssonar hins gamla. eirra brn voru au lfur og Halldr, orleikur og rarna. lfur tti Helgu dttur Eyjlfs Snorrasonar goa. essi voru brn eirra: Snorri og Eyjlfur, Sigurur og Sumarlii, rur og Einar, Hallbera og Kolerna er Loftur tti orgrmsson en Hallberu tti ormur Ltingsson. eirra son var Ltingur.

Eiur rhallsson var fair rhalls. Hann tti Hallbjrgu Hafrsdttur. essi voru brn eirra: Steinn og Eiur, orgeir og Oddn. Hana tti rni son Vga-Gunnars. eirra dttir var Geirlaug. Hana tti Hgni augi B. eirra dttir var Snjlaug er tti rur prestur Bvarsson. eirra son var Bvar B og orleifur Grum og Marks Melum. Hans son var Mela-Snorri. Hann tti Helgu Ketilsdttur prests, orlkssonar, Ketilssonar, orsteinssonar. eirra son var orsteinn bllttur er var bti a Helgafelli.


7. kafli

Skeggi lifi litla stund san eftir viskipti eirra rar og var gamall maur og tti vera mikill hfingi og hinn mesti garpur og fullhugi.

rur hrea bj Miklab slandshl til elli og var hinn mesti garpur og jafnan fyrirleitinn og hinn hagasti bi tr og jrn. Hann smai skla a Hrafnagili, ann er enn stendur dag, og mrg str hs nnur slandi au er eftir eru vel standandi.

Hann gifti Gurnu Klyppsdttur hersis brurdttur sna Einari vering Eyjlfssyni og voru essi brn eirra: Jrnskeggi, Klyppur, orleifur og slkur, Halldra, Hallfrur, Helga, Jrunn, Valgerur og Vigds.

Jrnskeggi tti Jrunni dttur Hjalta Skeggjasonar.

Halldru Einarsdttur tti rarinn slingur. Hallfri Einarsdttur tti Snorri goi. eirra son var Halldr, fair Gurnar er tti Kjartan sgeirsson. eirra son var orvaldur, fair Ingirar er tti Gulaugur rarson Auunarsonar. eirra dttir var Vigds er tti Oddur orvararson af Sndum r Drafiri. eirra son var li hinn augi, fair herra Hrafns og Herdsar, mur Bjarnar, fur Gissurar galla, fur Hkonar, fur Jns.

Helgu Einarsdttur tti Ljtur son Halls af Su. eirra dttir var Gurn, mir Hallberu, mur orgils Oddasonar.

Jrunni Einarsdttur tti orkell Geitisson. eirra dttir var Ragnheiur er tti Loftur rarinsson, Loftssonar hins gamla af Eyrum. eirra dttir var urur er tti rur Klngsson, rnlfssonar, rlfssonar. En mir rar Klngssonar var Hallgrma orbjarnardttir, Eirkssonar r Gudlum rigskeggja. Margrt var dttir eirra urar og rar Klngssonar. Hana tti Brur hinn svarti r Selrdal, fair Sveinbjarnar, fur Hrafns, fur Steinunnar, mur Herdsar, mur Bjarnar, fur Gissurar galla, fur Hkonar, fur Jns.

Valgeri Einarsdttur tti Grmur Oddason slfssonar. eirra dttir var Hallbera, mir Markss lgsgumanns, fur Valgerar er tti rur Sklason, Egilssonar, Hriflusonar, orsteinssonar, Egilssonar, Skalla-Grmssonar, Kveld-lfssonar. Bvar var sonur rar og Valgerar, fair Gunjar er tti Hvamm-Sturli. eirra son var herra Sighvatur, fair rar kakala, fur Kolbeins, fur rar, fur rna, fur Ingileifar.