Det norrøne verdensbildet
I
det norrøne verdensbildet ligger jorden midt ute i det store
tomromet Ginnugagap, mellom den glovarme Muspellheim i sør og den
kalde Nivlheim i nord. Verden blir skapt av Odin, Vile og Ve, av
liket til urjotnen Yme. Jorden er lagd av kroppen, sjøer og hav er
laget av blodet. Klipper, fjell og stein er lagd av Ymes tenner og
bein. Himmelhvelvingen var lagd av Ymes hodeskalle, som fire dverger
kalt Østre, Vestre, Nordre og Søndre holder oppe i hvert sitt
verdenshjørne.
Odin,
Vile og Ve har skapt stjernene av gnister fra Muspellheim, skaper
sola og månen og setter dem i sine faste baner, trukket av to hester
med vogn. Om natten kommer hesten Rimfakse, som trekker månen. Han
fråder om munnen når han løper, og fra ham kommer duggen på
bakken om morgenen. Det er Mundilfares sønn Måne som sitter i
vognen som trekker månen. Mundilfare er også faren til Sol, som
sitter i vognen som trekker solen, trukket av hesten Skinfakse. De kan ikke stoppe, for to ulver
jager dem over himmelen. Ulven Skoll jager Sol – og han tar henne
til slutt. Ulven foran henne heter Hati Hródvitnisson. Han forsøker
å ta månen, og til slutt sluker han den. Hele himmelen rødnes med
blod slik at sola slutter å skinne.
I
enden på himmelhvelvingen sitter Ræsvelg, en jotun i ørneham. Når
han slår med vingene kommer det vind som spres til alle
verdenshjørner.
Selve
jorda er flat, ringformet, med en rund himmelhvelving og en rund
bunn. Rundt landmassene er det hav. Og rundt enden av havet ligger
Midgardsormen og biter seg selv i halen for å holde havet på plass.
På landet innenfor strendene er jotnenes land Utgard. Innenfor
jotnenes land ligger midtriket Midgard, som gudene lager for
menneskene på urjotnen Ymes øyenbryn. Innerst ligger gudenes land,
Åsgard. Den er omgitt av sterke forsvarsverker og er godt beskyttet.
Der finner vi gudenes boliger, deriblant Valhall, med sine fem hundre
og førti dører og fem hundre og førti golv. Utenfor Valhall ligger
Vigridvollen, som er hundre mil vid hver vei.
I
midten av Åsgard står det digre verdenstreet Yggdrasil. Trekronene
strekker seg over himmelen, og røttene er brede går helt ned til
underverdenen. Det har røtter som strekker seg i tre retninger. En
av røttene er hos æsene, en går til rimtussene, og en tredje står
over Nivlheim, hvor ormer gnager på røttene nedenfra. På taket av
Valhall står geita Heidrun og gnager på Yggdrasils greiner, og fra
jurene drypper det mjød. Der står også hjorten Eiktyrne, som
spiser blader av treet. Fra hornene drypper det vann som blir til
elver.
Fra Åsgard går regnbuebroen Bifrost til himmelen. Broa voktes av Heimdall.
En annen bro kalt Gjallarbru går til dødsriket. Broa er gullbelagt, og går over den halvt underjordiske elva Gjøll på nordsiden av verden, mot Nivlheim. Derfor er det fuktig, kaldt og mye tåke der. Det er Lokes datter Hel som hersker over de ni underverdnene. Boligen hennes, Helheim, voktes av helhunden Garm.
Det
er vanskelig å trekke et tydelig skille mellom de norrøne
skapelsesmytene og verdensbildet, ettersom verden ikke ble til av
ingenting. Skapelsen av verden var nærmere beslektet et håndverk
enn skapelse ut av ingenting. Det var et mord som måtte til for at
verden skulle bli til; kreativitet, skapelse og voldelig omveltning henger sammen.
De
norrøne skapelsesmytene er rike kulturelle kilder, fordi de sier mye
om datidens verdensbilde. Om forholdet mellom mennesker og guder,
mellom jotner, guder og dverger, og menneskets plass i universet.
Kildene
er også delvis overlappende og til en viss grad motsigende. Dette er
ikke noe unikt med de norrøne kildene, og er et trekk vi finner i
skriftlig bevarte myter fra ulike kulturer. Det er dessuten
symptomatisk at det har oppstått ulikheter og motsigelser over tid på grunn av muntlig tradisjon.
Kilder: Gylvaginning (16ff), Voluspå (2ff), Grimnesmål, Vavtrudnesmål (11ff)