Valhall i Åsgard

Den nordiske oppfatning av Odin som seierens og kampens gud, kommer tydelig til uttrykk i en rekke bemerkninger om ham, hans utstyr og hans oppholdssted. I den sene hedenske tid tenktes Åsgard å ligge i himmelen, og det er der Odin oppholder seg i Valhall.

Snorre beskriver Valhall som en eventyrlig høvdingesal og krigersk kongeborg, som ikke har et vanlig tak, men et tak dekket av gylne skjold. Det er en gigantisk kaserne hvor krigere som har falt i kamp fortsetter sine idretter, kamp og drikking fra jorden - til Ragnarok. Einherjer kalles disse, enekjemper, kanskje fordi de kjemper mann mot mann. Snorre forteller om dem: "Hver morgen tar de rustningene på, går ut på tunet og kjemper. Den ene feller den andre; det er sporten deres. Senere vender de hjem til Valhall og setter seg til drikkelaget."

Hvor mange einherjer det er snakk om skjønner en når Valhall har 540 dører, som hver er regnet for 800 mann på samme tid. Snorre fortsetter: "Men det kan aldri bli så mange samlet i Valhall at galten Særimners flesk ikke er nok til alle. Den blir kokt hver dag, men den er like hel og levende hver kveld. Kokken heter Andrimner, og kjelen Eldrimner. En geit som heter Heidrun står på taket av Valhall og spiser løv av grenene på det berømte treet Lærad (et annet navn på Yggdrasil), og av dens jur flyter det mjød som hver eneste dag fylles i en kumme. Det er så mye at einherjene blir godt drukne."

Valhall er ikke noe kvinnetomt sted. Valkyriene har sin plass der; de bærer drikken om til einherjene og fører tilsyn med borddekning og øklar. Det er de samme kvinnelige guddommer som Odin sender til hver kamp for å peke ut hvem som skal falle. Valkyriene rir gjennom luft og hav og viser de falne veien til det store, glade gildet hos Odin.


Kilder: Voluspå (33), Grimnesmål (8-10, 23, 25-26), Gylvaginning, Skaldskaparmål.


Litteratur:
Lind, Idar. Norrøn mytologi frå a til å. Det Norske Samlaget, Oslo. 2005, s. 213.
Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 87-90.
Steinsland, Gro. Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 177ff.

Tilbake til hovedsiden