Tor og fergemannen

Tor hadde vært i østerled og nedkjempet troll. På hjemveien kom han til et sund. På den andre siden av sundet så han fergemannen med båten.

Tor ropte til ham, kalte ham smågutt og spurte hvem han var. Han visste ikke at det var Odin som hadde forkledd seg.

Fergemannen svarte med å spørre hvilken "rekarfant" det var som ropte.

Tor ba om å bli fraktet over sundet. Som lønn tilbød han mat han hadde i skreppa.

Men fergemannen svarte at Tor ikke burde skryte av nistematen sin, for han var vel klar over at moren var død? Så hånet han Tor fordi han var barbeint og lurvete som en landstryker. Selv var han i Hildolvs tjeneste og hadde fått klar beskjed om å holde seg langt unna røvere og hestetyver. Ville Tor over sundet, måtte han fortelle hvem han var.

Det gjorde Tor og spurte hva fergemannen het.

Navnet var Hårbard, svarte mannen, og hadde ingenting å skjule. Men han ville ikke sette Tor over sundet.

Tor og Hårbard trettet videre. De kranglet om hvem som hadde utført de største bedriftene og var den djerveste.

Tor skrøt av seieren over Rungne, men Hårbard terget ham og minnet om at han ikke hadde vært mye til kar den gang han gjemte seg i Skrymes vott.

Selv skrøt han av alle kvinnene han hadde erobret. På øya Allgrønn hadde han vært i fem hele vintre; der hadde han slåss, drept og elsket med syv søstre.

Tor skrøt av at han hadde felt jotnen Tjatse og slengt øynene hans opp på himmelen, men han fikk ikke annet enn spott av fergemannen. Hårbard terget Tor og minnet ham om at Odin fikk fyrstene som var falt i kamp, mens Tor måtte nøye seg med trellene.

Tor ble rasende, og til sist måtte han spørre Hårbard om hvor han hadde lært å egle:

 

Hvor lærte du slike

sårende ord,

jeg hørte aldri

ord mer sårende.

 

Hårbard svarte at han hadde lært dem av de døde: "de gamle gubbene som bor i heimehaugene".

Tor truet Hårbard med hammeren, men fergemannen svarte at Tor heller burde komme seg hjem til Siv, for hun hadde en elsker på besøk. Åsa-Tor burde ikke kaste bort tiden med å krangle med en gjeter.

Til slutt forsto Tor at Hårbard ikke ville sette ham over sundet. Derfor spurte han om hvilken vei han da kunne ta. Så lite ville ikke Hårbard nekte ham, men det var langt å fare. Tor ble ikke særlig klok av svaret han fikk og spurte om han kom frem i løpet av dagen. Fergemannen var like vrang. Derfor gjorde Tor slutt på snakket og lovet å hevne seg neste gang de møttes.

Men Hårbard truet Tor og ba trollene ta ham.


Kilde: Sangen om Hårbard

Litteratur: Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 137-140.

Tilbake til hovedsiden