Njord
Njord (urnordisk: Nerþuz) rår for vindens gang og styrer sjø og ild. Han gir dem som påkaller ham lykke på sjøen eller på jakt, og rikdom, både land og løsøre. Njord var egentlig fra Vanaheim. Da æsene og vanene skulle slutte fred, gav de hverandre gisler, æsene ga Høne og vanene ga Njord. De spyttet alle i et kar, og av spyttet skapte de en mann, den vise Kvase (Kvasir). (Skaldskaparmål, kap. 2; Ynglingesagaen, kap. 9.) Fra den tid ble Njord regnet blant æsene, og det som en av de ypperste.
Hans bolig heter Noatun, og ligger tett ved sjøen. Utenfor svømmer svaner og alskens sjøfugler (Grímnismál 16; Sången om Grimner 16).
Njords barn var Guden Frøy og gudinnen Frøya. Hans hustru, deres stemor, var Skade, en jotunkvinne. Æsene hadde drept hennes far Tjatse (Thjazi), og Skade dro da væpnet til Åsgard og krevde bøter. For å stille henne tilfreds gav æsene henne lov til å velge seg en mann blant dem, men hun skulle bare få se føttene på dem og så velge etter det. Hun så et par vakre føtter og trodde at det var Balder og valgte mannen. Men det var bare Njord, og med ham levde hun ikke så godt sammen, for Skade ville bo i Trymheim, sitt gamle hjem, men Njord ville være i Noatun. De ble de enige om at de skiftevis skulle være ni netter i Trymheim og ni i Noatun. Men Njord sa da de hadde vært de første ni netter i Trymheim, at han var inderlig lei av fjellet; ulvens tuting var fæl sammenlignet med svanens sang. Og med Skade gikk det på samme vis. Da hun hadde vært ni netter i Noatun, var hun likeså lei av fugleskrik og sjøens brus som ikke gav henne nattero. Så måtte de da skilles. Skade dro hjem til Trymheim og gikk på ski og veidet dyr, og derfor kalles hun ski-disen eller ski-gudinnen.
Njord kalles vanenes ætling, vaneguden, guden som er uten mén. Som stedsnavnene viser, var han dyrket vidt og bredt i Norden; de fleste av disse stedsnavnene finnes ved Mälaren, ved Oslofjorden og på Vestlandet; i det hele tatt hvor fiskeri og sjøfart har vært særlig viktige næringsveier.
I de gamle offergildene ble Njords og Frøyas
skål drukket nest etter Odins (Håkon
den godes saga, kap 16), og av et gammelt edsformular vet vi
at det ble svoret eder ved Njord, Frøy og "den allmektige
ås", sannsynligvis Tor.
Kilder: Vavtrudnersmål (38-39), Grimnesmål (16, 43), Skirnesmål (38, 39, 41), Lokesenna (33-36), Trymskvida (22), Gylvaginning, Skaldskaparmål, Ynglingesagaen (4-5, 8-10).
Litteratur:
Lind, Idar. Norrøn mytologi frå a
til å. Det Norske Samlaget, Oslo. 2005, s. 149
Munch, P. A. Norrøne gude- og
heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 41-43
Steinsland, Gro. Norrøn Religion.
Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 144ff