Frøy

Frøy (Freyr) er fruktbarhetsgud og sønn av Njord. Han er fager av ytre, mektigere og gjevere enn faren selv. Han rår for vær og årsvekst, velstand, lykke og fred. Likesom Njord kalles Frøy vanenes ætling og vaneguden, men også årsguden og rikdomsgiveren. Han hersker over Alvheim.

Frøy eier kostelige ting som kunstverdige dverger har laget til ham. Først er å nevne skipet Skibladne som kan seile både på land og hav og alltid har medbør når seilene blir satt, og er til å legge sammen og legge i lommen når det trengs. Dessuten har han en galte, Gyllinnbuste eller Slidrugtanne (Gylvaginning, kap. 49; Skaldskaparmål 5), som kan fare gjennom luft og hav, og lyser med sine gylne buster. Galten spenner han gjerne for kjerra si og kjører med den. Han har tjenerne Skírnir, Byggvir og Beyla.

Frøy elsker den fagre Gerd, datter av jotnen Gyme (Skirnesmål, Gylvaginning, kap. 37). Han ser henne en dag da han har satt seg opp i Lidskjalv for å skue ut over alle verdener. Langt i nord får han øye på henne gående over sin fars tun. Det lyser i luft og over hav når hun løfter sin hvite arm og lukker døren. Frøy blir forelsket i henne, og kan verken sove eller drikke. Hans far Njord ber Skirne, Frøys tjener, spørre ham hva som feiler ham. Nå tilstår han sin kjærlighet og byr Skirne dra av sted og fri for ham. Skirne er villig dersom Frøy vil låne ham sitt herlige sverd som endog kan hugge av seg selv. Så drar han av sted, og ved galdrer tvinger han Gerd til å love Frøy et møte. Hun setter ham stevne etter ni netters fest, og Frøy er ute av seg av utålmodighet så lenge ventetiden varer. Frøy savner deretter sitt gode sverd. I en kamp han har med jotnen Belje (Beli), må han bruke et hjortehorn til å drepe ham (Gylvaginning, kap. 37), og i Ragnarok savner han sverdet enda mer. Snorre sier at hans heftige kjærlighet til Gerd er en straff som Odin legger på ham fordi han våger å sette seg i hans sete.

Frøys dyrkelse var utbredt over hele Norden, og stedsnavnene viser at mange helligdommer har vært viet til ham. Særlig var svearne Frøysdyrkere, og fra Yngvefrøy i Uppsala skal ynglingeætten, Norges kongeætt, nedstamme. Det fortelles om hester som har vært helliget Frøy, såkalte Frøyfakser. Frøy hadde i Sverige en prestinne som var gitt guden til hustru, og med henne skulle han leve i virkelig ekteskap.


KilderGrimnesmål (5, 43), Loketretta (35-37), Hyndlaljod (30) Gylvaginning, Skaldskaparmål, Skirnesmål, Ynglingesagaen (4-5, 10-11).

Litteratur:
Lind, Idar. Norrøn mytologi frå a til å. Det Norske Samlaget, Oslo. 2005, s. 63-64.
Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 43-45.
Steinsland, Gro. Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 151ff.

Bilder av Frøy

 

Tilbake til hovedsiden