Frøy
Frøy (Freyr) er fruktbarhetsgud og sønn av Njord. Han er fager av ytre, mektigere og gjevere enn faren selv. Han rår for vær og årsvekst, velstand, lykke og fred. Likesom Njord kalles Frøy vanenes ætling og vaneguden, også årsguden og rikdomsgiveren. Han hersker over Alvheim.
Frøy eier kostelige ting som kunstverdige dverger har laget til ham. Først er å nevne skipet Skibladne som kan seile både på land og hav og alltid har medbør når seilene blir satt, og er til å legge sammen og legge i lommen når det trengs. Dessuten har han en galte, Gyllinnbuste eller Slidrugtanne (Gylvaginning, kap. 49; Skaldskaparmål 5), som kan fare gjennom luft og hav, og lyser med sine gylne buster. Galten spenner han gjerne for kjerra si og kjører med den. Han har tjenerne Skírnir, Byggvir og Beyla.
Frøy elsker den fagre Gerd, datter av jotnen Gyme (Skirnesmål, Gylvaginning, kap. 37). Han så henne en dag da han hadde satt seg opp i Lidskjalv for å skue ut over alle verdener. Langt i nord fikk han øye på henne da hun gikk over sin fars tun. Det lyste i luft og over hav da hun løftet sin hvite arm og lukket døren. Frøy ble forelsket i henne, og kunne hverken sove eller drikke for sorg. Hans far Njord ba Skirne, Frøys tjener, spørre ham hva som feilte ham. Nå tilstod han sin kjærlighet og bød Skirne dra av sted og fri for ham. Skirne var villig når bare Frøy ville låne ham sitt herlige sverd som endog kunne hugge av seg selv. Så dro han av sted, og ved galdrer tvang han Gjerd til å love Frøy et møte. Hun satte ham stevne etter ni netters fest, og Frøy var ute av seg av utålmodighet så lenge ventetiden varte. Frøy savnet siden sitt gode sverd. I en kamp han hadde med jotnen Belje (Beli), måtte han bruke et hjortehorn til å drepe ham med (Gylvaginning, kap. 37), og i Ragnarok savner han sverdet enda hardere. Snorre sier at hans heftige kjærlighet til Gjerd var en straff som Odin hadde lagt på ham fordi han hadde våget å sette seg i hans sete.
Frøys dyrkelse var utbredt over hele Norden, og stedsnavnene viser at mange helligdommer har vært viet til ham. Særlig var svearne Frøysdyrkere, og fra Yngvefrøy i Uppsala skal ynglingeætten, Norges kongeætt, nedstamme. Det fortelles om hester som har vært helliget Frøy, såkalte Frøyfakser. Frøy hadde i Sverige en prestinne som var gitt guden til hustru, og med henne skulle han leve i virkelig ekteskap.
Kilder: Grimnesmål (5, 43), Lokesenna (35-37), Hyndlaljod (30) Gylvaginning,
Skaldskaparmål,
Skirnesmål,
Ynglingesagaen (4-5, 10-11)
Litteratur:
Lind, Idar. Norrøn mytologi frå a
til å. Det Norske Samlaget, Oslo. 2005, s. 63-64
Munch, P. A. Norrøne gude- og
heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 43-45
Steinsland, Gro. Norrøn Religion.
Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 151ff.