Gudemyter

Hva er en myte?

Med myter menes hellige fortellinger om guder og guddommelige makter. De handler om gudenes liv og bedrifter, og måtene gudenes handlinger griper inn i menneskenes daglige liv. Disse mytene har, av dem som i gamle dager lyttet til dem, blitt oppfattet som sanne.

Man kan bare gjette om hvordan disse mytene har oppstått. En vanlig oppfatning har vært - og er fortsatt - at mytene ikke var fritt diktede, belærende eller underholdende fortellinger fra begynnelsen av. Det blir antatt at myten har oppstått i forbindelse med en primitiv gudsdyrkelse - kulten. I forbindelse med kultfestene kan det tenkes at sanger eller fortellinger har vært gudegaver, og at disse har blitt gjentatt - akkurat som kulten gjentar seg selv. Men dette er og blir spekulasjoner.

De fleste er i dag forsiktige med å påstå at mytene har hatt en rolle i kulten. Dette begrunnes ut fra at det finnes myter som verken har eller har hatt noen tilknytning til noen rituell fremførelse. Disse mytene må likevel antas å være svært gamle på bakgrunn av indre kriterier som for eksempel guder som handler, forklaringer på forskjellige fenomeners tilblivelse, fundamentale eksistensielle spørsmål o.l. Dette gjør at vi kan plassere dem inn under kategorien myte.

Det kan kanskje med rette hevdes at mytiske fortellinger ofte tjener et spesielt mål (f. eks. sikre fruktbarhet, forhindre naturkatastrofer eller sikre seier i krig). I forbindelse med en kult har disse kunnet fungere som forklaringsfaktorer for de folkene der de utgjorde en eksistensiell virkelighet. Denne forklaringsfunksjonen er nettopp tilstede i alle myter - mer eller mindre direkte og mer eller mindre bevisst for individene. Men uansett hvordan vi nærmer oss problemet med å forklare mytenes oppkomst, kan vi i alle fall slå fast at det ikke hersker noen enighet blant forskerne. Det finnes fremdeles mange som støtter seg til kultteorien, men denne teorien ser ut til å miste tilhengere på grunn av at flere og flere uttrykker skepsis overfor påstanden om sammenheng mellom kult og myte. Disse har vært mer tilbøyelige til å se på mytene som et viktig uttrykk for et folks indre ideologi (folkesjel). Dette understøttes av at mytene ikke bare forteller om hvordan forskjellige ting og institusjoner har blitt til, men også om hvorfor og hvordan kulturen har innrettet seg og forstår seg selv. For eksempel kan dette være forholdet til naturen, forhold mellom kjønnene eller spesielle grupper i samfunnet. Vi snakker med andre ord om temaer som både er normative og forklarende.

Tilbake til hovedsiden