Primærkilder

Litterære kilder og kildekritikk

Kildene til kunnskap om norrøn mytologi finnes i flere kategorier. Både arkeologisk gjenstandsmateriale, runeinnskrifter, stedsnavn, folketro og litterære kilder kan gi bidrag til kunnskapsproduksjonen om den gamle norrøne religionen. Denne siden inneholder en stor del av de litterære kildene som er bevart. Det problematiske er likevel at disse kildene ikke er samtidige - de er nedskrevet på et senere tidspunkt enn da religionen var levende, altså i kristen tid. Problemet med dette er at kilder blir mer upålitelige jo lenger i tid en kommer fra hendelsene som blir beskrevet. Spørsmålet blir da hvor strengt kildekritisk en skal tolke tekstene. Voluspå er for eksempel ikke kjent i skriftlige kilder før 1200-tallet, så strengt kildekritisk kan en innvende at eddadiktet neppe er noen god kilde for religionen i norrøn tid på grunn av faren for forurensing av og blanding med nyere materiale.

Hvor stor vekt en skal legge på disse tekstene har endret seg sterkt over tid. På begynnelsen av 1900-tallet ble tekstene brukt nokså ukritisk som autentiske dokumenter for førkristen tradisjon, før en strengt kildekritisk tradisjon ble dominerende fra 1950-tallet, hvor en nesten avviste verdien i tekstene i det hele tatt. De siste årene er de fleste forskerne i en mellomstilling, hvor en hverken bruker kildene ukritisk eller holder dem som uttrykk for tiden de ble skrevet alene.

Selv om tekstene under er skrevet i middelalderen kan materialet være eldre enn kalveskinnet eller pergamentet de er skrevet på, og kan ha overlevd relativt uforandret fra førkristen tid. Norden hadde en sterk dikttradisjon lenge før skriftkulturen kom med kristendommen, og før dette hvilte kulturen i hovedsak på muntlig overlevering av tradisjoner, dikt og fortellinger om guders og helters bedrifter.

På 1100-tallet dukket det opp lærde kristne miljøer som dyrket skrivekunst ved bispesetene, klostrene og kongesetene i Nidaros, Bergen og Stavanger. Også på Island var klostrene sentrale med hensyn til skrivekunst, og stort sett var det munker og prester som var forfattere. I tillegg til religiøs litteratur beskjeftiget en seg også med interesse for lover, samtidshistorie og forhistorie, herunder førkristen religion. Snorre Sturlason (1179-1241) vokste for eksempel opp på lekmannssenteret Oddi på Rangárvellir, som ble stiftet av den lærde presten Sæmundr Sigfússon (1056-1133) (Særmundr fróði). Slik ble minnene om den norrøne religionen bevart.


Den Eldre Edda

I likhet med skaldediktingen representerer eddadiktingen den norrøne poesien. I Den Eldre Edda er ikke den poetiske formen spesielt streng, og den minner mye om prosa. Likevel er fortellingene gjengitt med bevisste regelmessige og rytmiske virkemidler.

I 1643 oppdaget håndskriftsamleren Brynjólfur Sveinsson et gammelt pergament som inneholdt dikt om guder og sagnhelter som Snorres Edda var bygd på. En trodde feilaktig at pergamentet stammet fra Sæmundr Sigfússon, og pergamentet fikk da betegnelsen Sæmundar Edda, mens Snorres versjon ble hetende den yngre Edda. Det gamle pergamentet ble gitt i gave til kong Fredrik II i 1662, og ble innlemmet i det danske kongelige biblioteks håndskriftsamling. Derfor kalles det også Codex Regius - den kongelige bok.

Codex Regius ble skrevet ca år 1270, og består av 27 dikt som er gruppert i to bolker. Den første delen består av ti dikt om norrøne guder: Voluspå, Håvamål, Vavtrudnesmål, Grimnesmål, Skirnesmål, Loketretten, Hymeskvadet, Trymskvadet, Hårbardsljod og Allvismål. (Fra andre kilder har vi Rigstula og Balders draumar. Hyndleljod kommer fra Flatøyboken, og Fjolsvinnsmål og Grottesangen kommer fra andre og yngre kilder.) Den andre delen i Codex Regius består av heltedikt som kan knyttes til den fellesgermanske helten Sigurd Fåvnesbane og hans slekt, som på tysk blir kalt Siegfried. En antar at noen av disse av kan ha vært historiske personer, men det er likevel usikkert om Sigurd Fåvnesbane har levd eller om det er snakk om en eventyrskikkelse. I sagnene kan han uansett settes i forbindelse med fyrstene i Burgunderriket en gang på 400-tallet. Hunnerkongen Attila (som døde i 453) dukker også opp her som kong Atle.

Brynjólfur Sveinsson fant også et annet håndskrift som også inneholdt eddadikt, og dette fikk senere katalognummeret AM 748I4to. I tillegg kommer noen eddadikt fra håndskriftet Hauksbok, og noen eddadikt er dessuten sitert i Den Yngre Edda (Snorre-Edda).

Codex Regius ble ført tilbake til Island i 1971.


Norrønt
(Sophus Bugge, Sæmundar Edda, 1867)

Völuspá
Hávamál
Vafþrúðnismál
Grímnismál
Skírnismál
Hárbarðslióð
Hýmiskviða
Lokasenna
Þrymskviða (mindre riktig Hamarsheimt)
Alvíssmál
Vegtamskviða (Baldrs draumar)
Rígsþula (feilaktig Rígsmál)
Hyndlulióð
Völundarkviða
Helgakviða Hjörvarðssonar
Helgakviða Hundingsbana hin fyrri
Helgakviða Hundingsbana önnur
Frá dauða Sinfjötla
Gripisspá (mindre riktig Sigurðarkviða Fáfnisbana I)
Reginsmál (mindre riktig Sigurðarkviða Fáfnisbana II)
Fafnismál
Sigrdrífumál
Brot af Sigurðarkviðu
Guðrúnarkviða hin fyrsta
Sigurðarkviða hin skamma
Helreið Brynhildar
Dráp Niflunga
Guðrúnarkviða önnur
Guðrúnarkviða hin þriðja
Oddrúnargrátr
Atlakviða hin Grœnlenzka
Atlamál hin Grœnlenzku
Guðrúnarhvöt
Hamðismál
Grottasöngr
Brudstykker i Snorra-Edda
Brudstykker i Völsunga saga

Svipdagsmál

Sólarljóð
Forspjallsljóð



Norsk
(Ivar Mortensson-Egnund, 1928)

Voluspå
Håvamål
Vavtrudnesmål
Grimnesmål
Skirnesmål
Hårbardsljod
Hymeskvæde
Loketretta
Trymskvida
Allvismål
Balders draumar 
Rigstula
Hyndleljod
Valundskvæde
Kvædet um Helge Hjorvardsson
Fyrste kvædet um Helge Hundingsbane
Det andre kvædet um Helge Hundingsbane
Um Sinfjotles daude
Gripes spådom
Reginsmål
Fåvnesmål
Sigerdrivemål
Brot  av Sigurdskvida
Den fyrste Gudrunkvida
Den stutte Sigurdarkvida
Brynhild på helferd
Nivlungarne vert drepne
Den forne Gudrunkvida
Den tridje Gudrunkvida
Oddrun-gråten
Atlekvida
Gudrun eggjar
Hamdesmål
Svipdagsmål 1. Grogalder
Svipdagsmål II. Fjolsvinnsmål


Svenska
(Erik Brate, 1913)

Valans spådom
Den Höges sång (Havamal)
Sången om Vavtrudner
Sången om Grimner
Sången om Skirner
Sången om Harbard
Kvädet om Hymer
Loketrätan
Kvädet om Trym
Sången om Allvis
Balders drömmar
Rigstula
Hyndlas sång
Kvädet om Volund
Kvädet om Helge Hjorvardsson
Första kvädet om Helge Hundingsbane
Andra kvädet om Helge Hundingsbane
Om Sinfjotles död
Gripers spådom
Sången om Regin
Sången om Favner
Sången om Sigrdriva
Brottstycke av det större kvädet om Sigurd
Första kvädet om Gudrun
Det korta kvädet om Sigurd
Brynhilds färd till Hel
Nivlungarnes dråp
Andra kvädet om Gudrun
Tredje kvädet om Gudrun
Oddruns gråt
Kvädet om Atle
Den grönländska sången om Atle
Gudruns eggelse
Sången om Hamder
Grottesången
Groas trollsång
Sången om Fjolsvinn
Solsången



Finnur Jónsson (red.) - De Gamle Eddadigte (1932)


Kulturformidlingen Norrøne Tekster og Kvad. (2013.) Den eldre Edda. Hentet fra http://www.heimskringla.no/wiki/Kategori:Den_eldre_Edda

Kulturformidlingen Norrøne Tekster og Kvad. (2014.) Ædda-Kvæde. Hentet fra
http://www.heimskringla.no/wiki/Edda-Kvæde

Lind, Idar. (2005.) Norrøn mytologi frå a til å. Oslo: Det Norske Samlaget, s. 42.

Steinsland, Gro. (2005.) Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Oslo: Pax Forlag, s. 35-38, 43-44.

 

Snorre-Edda

Snorre-Edda, eller Den Yngre Edda, var en lærebok i skaldskap som ble ferdig rundt 1220. Den er altså ca 50 år eldre enn Codex Regius. På tidspunktet Snorre Sturlason skrev boken var den gamle gudelæren i ferd med å gå i glemmeboken. Han forsøkte ikke bare å gi eksempler på norrøn diktekunst, men ga også et overblikk over den norrøne mytologien.

Snorre-Edda består av fire deler. I Prologen ga Snorre en forklaring på verdens skapelse og røttene til den norrøne religionen. I Gylvaginning ble de norrøne mytene ble vevd inn i en historie om den lite oppvakte svenske kongen Gylve som dro til Åsgard for å treffe "den hedenske treenighet", som alle var Odin i ulike skikkelser. Hele gudelæren fra urtiden til Ragnarok og videre ble gjennomgått. Etter å ha svart på alle spørsmålene til Gylve hørtes et tordenbrak, og borgen Åsgard forsvant. Skaldskaparmål var en gjennomgang av bruken og betydningen av skaldediktning, samt en mer utdypende fortelling om guder og makter. Den siste delen er Håttatal (versemållisten), som består av diktet med samme navn og en rekke forklaringer. Snorre peker her på hundre ulike verseformer som skaldene kunne velge mellom i et hyllingsdikt han selv lagde til ære for Håkon Håkonson og Skule Jarl.

Norrønt

Prologus

Gylfaginning                                                               

 Skáldskaparmál                                                          

 Háttatal                                                                     
Nafnaþulur

Skáldatal



English

     Prologue
     Gylfaginning
     Skáldskaparmal
     Abbreviations


Finnur Jónsson (red.) - Edda Snorra Sturlusonar (1931)


Internet Sacred Text Archive. (2001.) The Prose Edda. Hentet fra http://www.sacred-texts.com/neu/pre/index.htm

Kulturformidlingen Norrøne Tekster og Kvad. (2014.) Edda Snorra Sturlasonar. Hentet fra
http://www.heimskringla.no/wiki/Edda_Snorra_Sturlusonar

Lind, Idar. (2005.) Norrøn mytologi frå a til å. Oslo: Det Norske Samlaget, s. 43.

Steinsland, Gro. (2005.) Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Oslo: Pax Forlag, s. 44.


Heimskringla

Heimskringla er en samling kongesagaer som ble skrevet ned i perioden ca 1220-1235. Snorre forteller her om de norske kongenes historie, fra den mytologiske historien om Odin selv og de første svenske ynglingekongene og helt frem til Sverres saga med slaget på Re i 1177.

Snorre Sturlason benyttet seg av flere og tidligere kongesagaer som nå er tapt for å skrive Heimskringla.  Sæmundr Sigfússon skrev et verk om de første norske kongene som nå er tapt. Også den norske munken Theodoricus skrev Norges historie på latin, som fortalte om de norske kongene til og med Sigurd Jorsalfare. I tillegg fantes Hryggjarstykki som ble skrevet ned ca 1160 og som omhandlet de norske borgerkrigene. Olav den helliges saga bygget også på eldre latinske fortellinger om kongen. Den eldste kongesagaen var likevel Sverres saga, som var samtidig og ble nedskrevet av Karl Jónsson på oppdrag av kong Sverre selv. Også Håkon Håkonsson fikk sin egen saga skrevet om seg av Sturla Tordsson - Snorre Sturlasons nevø.

Ágrip af Noregs konunga sögum var den første nasjonalhistoriske oversikten på norrønt mål og ble trolig skrevet i Norge. I tillegg kommer Morkinskinna (ca 1220) og Fagrskinna (ca 1225).

Snorre Sturlason kjente til og benyttet seg av alle disse verkene.

Det er likevel grunn til å lese Heimskringla kildekritisk med en liten spade salt, og være bevisst på middelalderens måte å uttrykke seg på. Snorre Sturlason skrev også selv i prologen til Heimskringla at "selv om en ikke kan vite at dette er sant, så vet vi likevel at gamle og vise menn har holdt det for sannhet".

Island var ingen isolert utpost i Europa; de lærde miljøene skjønte godt hva som foregikk ute i Europa og hadde tilgang til bøker fra utlandet. Sæmundr Sigfússon ble for eksempel utdannet i Tyskland, og resultatet ble at disse miljøene lånte idéer og tolkninger av hverandre.


English
(Samuel Laing, 1844, translator)

Ynglinga Saga
Halfdan the Black Saga
Harald Harfager's Saga
Hakon the Good's Saga
Saga of King Harald Grafeld and of Earl Hakon Son of Sigurd
King Olaf Trygvason's Saga
Saga of Olaf Haraldson (St. Olaf)
Saga of Harald Hardrade
Saga of Olaf Kyrre
Magnus Barefoot's Saga
Saga of Sigurd the Crusader and His Brothers Eystein and Olaf
Saga of Magnus the Blind and of Harald Gille
Saga of Sigurd, Inge, and Eystein, the Sons of Harald
Saga of Hakon Herdebreid ("Hakon the Broad-Shouldered")
Magnus Erlingson's Saga



Internet Sacred Text Archive. (2001.) Heimskringla. Hentet fra http://www.sacred-texts.com/neu/heim/index.htm

Lind, Idar. (2005.) Norrøn mytologi frå a til å. Oslo: Det Norske Samlaget, s. 95.

Nordbø, B. (2014.) Heimskringla. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Heimskringla



 

Fornaldersagaer

Fornaldersagaene er en av de tre sagatypene. Sagaene kan deles inn i fornaldersagaer, islendingesagaer og kongesagaer. Fornaldersagaene handler om fjern fortid før landnåmet av Island. Sagaene ble nedskrevet på Island av ukjente forfattere, men hendelsene de beskriver er fra Norge, Sverige og Danmark. Av og til får vi også korte innblikk i reiser til mer eksotiske strøk. Fornaldersagaene inneholder dessuten ofte mytologiske skikkelser, som dverger, alver og kjemper. Avstanden i tid gjør dem vanskelige å bruke som kilder både når det gjelder historiske fakta og norrøn tro, men samtidig bygger sagaene ofte på eldre kilder i form av kvad.


Norrønt

Völsunga saga                                                           
Ragnars saga loðbrókar ok sona hans
Þáttr af Ragnars sonum
Norna-Gests þáttr
Hervarar saga ok Heiðreks

Saga Heiðreks konungs ins vitra
Ketils saga hængs

Gríms saga loðinkinna
Örvar-Odds saga

Áns saga bogsveigis
Hrólfs saga kraka ok kappa hans
Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna
Sögubrot af nokkurum fornkonnungum í Dana- ok Svíaveldi
Frá Fornjóti ok hans ættmönnum
Af Upplendinga konungum
Hálfs saga ok Hálfsrekka
Þorsteins saga Víkingssonar
Friðþjófs saga ins frækna
Hrómundar saga Gripssonar
Ásmundar saga kappabana
Sturlaugs saga starfsama
Göngu-Hrólfs saga
Bósa saga ok Herrauðs
Gautreks saga
Hrólfs saga Gautrekssonar
Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana
Sörla saga sterka
Hjalmþés saga ok Ölvis
Hálfdanar saga Eysteinssonar
Hálfdanar saga Brönufóstra
Illuga saga Griðarfóstra
Yngvars saga víðförla
Þorsteins þáttr bæjarmagns
Helga þáttr Þórissonar
Tóka þáttr Tókasonar

Viðbætir


English
       
        Volsunga saga


Bjarnason, S., Saemundsdottir, H, Saemundsson, B. & Sæmundsson, B. (u.å.) Fornaldarsögur Norðurlanda. Hentet fra http://www.snerpa.is/net/forn/forn.htm

Lind, Idar. (2005.) Norrøn mytologi frå a til å. Oslo: Det Norske Samlaget, s. 59.

Steinsland, Gro. (2005.) Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Oslo: Pax Forlag, s. 60.


Islendingesagaer

Islandingesagaene handler om ulike islandske slekter i tiden fra 930, da Island ble befolket fra Norge, men de fleste forholder seg til Island i perioden mellom landnåmet og ca 1030. Sagaene ble imidlertid ikke nedskrevet før på 1200 og 1300-tallet, og kan derfor, på grunn av avstand i tid, ikke betraktes som nøyaktige historiske kilder. Noen av islendingesagaene viser sterk tilknytning til norsk historie, og særlig gjelder dette Egils saga hvor hovedskikkelsen er høvdingen og skalden Egill Skalla-Grimsson. Det er også stor variasjon mellom de ulike islendingesagaene med hensyn til lengde, komposisjon og artistisk nivå.


Norrønt

Bandamanna saga                                                     
Bárðar saga Snæfellsáss
Bjarnar saga Hítdælakappa
Brennu-Njáls saga                                                     
                                                                                  
Droplaugarsona saga                                                                                                                                                                   
Egils saga                                                                 
Eiríks saga rauða                                                                                                                                                                       
Eyrbyggja saga                                                                                                      
Finnboga saga ramma
Fljótsdæla saga
Flóamanna saga
Fóstbræðra saga
Færeyinga saga                                                                                                                                                                            
Grettis saga                                                              
Gísla saga Súrssonar                                                 
Grænlendinga saga
Grænlendinga þáttur
Gull-Þóris saga
Gunnars saga Keldugnúpsfífls
Gunnlaugs saga ormstungu                                       
Hallfreðar saga vandræðaskálds (eftir Möðruvallabók)
Hallfreðar saga vandræðaskálds (úr Ólafs sögu Tryggvasonar hinni mestu)
Harðar saga og Hólmverja                                                                                                                                                           
Hávarðar saga Ísfirðings                                                                                                                                                              
Heiðarvíga saga                                                         
Hrafnkels saga Freysgoða                                                                                                                                                            
Hrana saga hrings
Hænsna-Þóris saga                                                                                                                                                                     
Kjalnesinga saga
Kormáks saga                                                        
Króka-Refs saga
Laxdæla saga                                                                                                                                     
Ljósvetninga saga                                                                                                                                                                      
Reykdæla saga og Víga-Skútu
Svarfdæla saga
Valla-Ljóts saga
Vatnsdæla saga
Víga-Glúms saga                                                   
Víglundar saga                                                        
Vopnfirðinga saga                                                                                                                                                                   
Þorsteins saga hvíta                                                                                                                                                                
Þorsteins saga Síðu-Hallssonar
Þórðar saga hreðu                                                



Norsk


Njaala, elder Soga um Njaal Torgeirson og sønerne hans
Erik den Rødes Saga
Færøingernes saga
Fortællingen om Ravnkel Freysgode
Laksdøla saga
Sagaen of Thorsten hvite
Fortællingen om Brodd-Helge og hans søn Bjarne



Dansk


Saga om Helge og Grim, Dropløgs sønner

Hørd Grimkelssøns Saga
Håvard Isfjordings Saga
Hønsetores Saga
Ljosavandsfolkenes Saga



English


The Story of the Banded Men
Njáls saga
Egils saga

Eyrbyggja saga
Grettis saga Ásmundarsonar

Saga of Gisli the Outlaw
The Saga of Gunnlaug the Worm-Tongue and Raven the Skald
Heitharviga saga
Kormáks saga
Laxdaela saga
The Story of Viga-Glúm
The Saga of Viglund the Fair
The Story of Thórðr Hreða



Bjarnason, S., Saemundsdottir, H, Saemundsson, B. & Sæmundsson, B. (2000.) Fornaldarsögur Norðurlanda. Hentet fra http://www.snerpa.is/net/isl/isl.htm


Steinsland, Gro. Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 60.

Tennant, R. (u.å.) The Online Medieval & Classical Library. Hentet fra http://omacl.org/genre.html


Þórðarson, S.
(u.å.) Icelandic Saga Database. Hentet fra http://www.sagadb.org/


 

Skaldekvad


Skaldekvadene var ekstremt avanserte med hensyn til form og stil, og utgjorde estetisk kultur på svært høyt nivå. Skaldediktningen hadde høy status i kraft av å være både vanskelig å beherske og ettertraktet. Skalden hadde derfor ofte gode posisjoner og god lønn fra høvdinger og konger. De var ikke bare passive observatører i strid, mendeltok selv ofte i kamp. Under Harald Hårfagre ble hirden et kulturelt sentrum for skaldekvad.

 

Aðalsteinsdrápa (Egill Skalla-Grímsson)

Arinbjarnarkviða (Egill Skalla-Grímsson)

Austrfararvísur (Sighvatr Þórðarson)

Bersöglisvísur (Sighvatr Þórðarson)

En Runesang (- Skald ukjent)

Eiríksdrápa (Hallfreðr Óttarsson, vandræðaskáld)

Eiríksdrápa (Markús Skeggjason)

Eiríksmál (- Skald ukjent)

Erfidrápa Ólafs Tryggvasonar (Hallfreðr Óttarsson, vandræðaskáld)

Glymdrápa (Þorbjörn Hornklofi)

Haraldskvæði (Þorbjörn Hornklofi)

Haustlöng (Þjóðólfr ór Hvini)

Hákonardrápa (Goðþormr Sindri)

Hákonardrápa (Þórleifr 'jarlsskáld' Rauðfeldarson)

Hákonarmál (Eyvindr Finnsson)

Háleygjatal (Eyvindr Finnsson)

Hrynhenda (Arnórr Þórðarson Jarlaskáld)

Húsdrápa (Úlfr Uggason)

Höfuðlausn (Egill Skalla-Grímsson)

Höfuðlausn (Óttar svarti)

Jómsvíkingadrápa (Bjarni Kolbeinsson)

Óláfsdrápa (Hallfreðr Óttarsson, vandræðaskáld)

Ragnarsdrápa (Bragi Boddason)

Runhenda (Einarr Skúlason)

Sendibítr (Jórunn skáldmær)

Sigurðardrápa (Kormákr Ögmundarson)

Snæfriðardrápa (Haraldr Hárfagri)

Sonatorrek (Egill Skalla-Grímsson)

Vellekla (Einarr Helgason, skálaglamm)

Ynglingatal (Þjóðólfr ór Hvini)

Þat mælti mín móðir (Egill Skalla-Grímsson)

Þórsdrápa (Eilífr Goðrúnarson)



Scaldic Project Academic Body. (u.å.) Scaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages. Hentet fra http://skaldic.arts.usyd.edu.au/db.php?if=default&table=poems

Skei, H. H. (2018.) Dråpa. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/dråpa

Steinsland, Gro. (2005.) Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Oslo: Pax Forlag, s. 60.


Germansk mytologi

Nibelungenlied

 

Annet

Beowulf translated to English

From Tacitus, "The Agricola and Germania" translated to English

"Saxonis Grammatici Historia Danica" translated to English

The Anglo-Saxon Chronicle from A.D. 1 to A.D. 1154 translated to English

 


 

Til hovedsiden