Norrønt bryllup
Et bryllup i norrøn tid var et viktig sosialt og juridisk fenomen, og
hadde faste normer og regler fra begynnelse til slutt. Selve
bryllupsfesten var bare en hyggelig avslutning på en lang prosess.
Ekteskapet fikk juridiske konsekvenser når det gjaldt arv og eiendom,
og sosiale konsekvenser ved at både to individer og to slekter ble
knyttet sammen. Et ekteskap som bandt to slekter sammen på denne måten
innebar dermed at slektene skulle leve i fred med hverandre og holde
sammen.
Ettersom et ekteskap hadde store sosiale og eiendomsmessige
konsekvenser var det derfor ikke bare opp til enkeltmennesker å avgjøre
det. Et ekteskap var derfor i realiteten en kontrakt mellom familiene,
hvor det var familiene som var med på å styre prosessen mot ekteskap,
og som hadde det avgjørende ordet. Det er likevel liten tvil i at de
unge ikke har vært totalt underkastet familiens ønsker. Det finnes
flere eksempler i sagalitteraturen hvor det fortelles om
konflikten mellom individuelle ønsker og familiens krav, og i bunn og
grunn var en avhengog både av at mann og kone samarbeidet og hadde et
godt ekteskap. Det var dessuten fordelaktig for begge familiene at
ekteskapet holdt, så å presse gjennom et ekteskap mot de unges vilje
var sjelden en god idé.
Første skritt i veien mot ekteskap var frierferden. Som oftest var
det mannens familie som tok initiativet. Det ble som regel sendt en
frier, alene eller sammen med den vordende brudgommen, for å fri på
vegne av mannen. Dersom det ble gitt samtykke avtalte en tidspunkt for
forlovelse.
I forlovelsen ble det avtalt hva bruden skulle ta med seg inn i
ekteskapet. Dette var en medgift som var brudens personlige eiendom og
som hun kunne beholde ved en eventuell skilsmisse. Dette kunne både
være personlige eiendeler, penger, husdyr og jordeiendom. Samtidig ble
det avtalt en gave fra den vordende brudgommen og hans slekt til
bruden, og dette stod gjerne i forhold til hva bruden tok med inn i
ekteskapet selv. Dersom slekta var rik kunne bruden for eksempel få mye
jordeiendom. Tidspunktet for bryllupet ble avtalt gjennom
forlovelsesavtalen, og deretter feiret i et selskap med god mat og
drikke.
Selve bryllupsfesten varte gjerne i flere dager, og en fest på
mindre enn tre dager ble regnet som usselt. Vi vet ikke i hvilken grad
norrøne guder ble brukt i bryllupsritene, og detaljene i selve
bryllupsritualet er ukjent. Likevel vet vi at paret i løpet av
seremonien byttet ringer, og at høydepunktet den første kvelden av
feiringen var den såkalte "sengeleidingen", hvor gjestene fulgte brud
og brudgom til sengs.
Både menn og kvinner hadde rett til å oppløse ekteskapet. En kvinne
kunne for eksempel kreve seg skilt fra mannen (med vitner tilstede)
dersom han slo henne eller hun var misfornøyd seksuelt. Dersom kvinnen
var minst skyld i at ekteskapet ble oppløst kunne hun kreve å få med
seg både ein egen eiendom og brudegaven fra mannens familie. Hun måtte
likevel ha en mannlig formynder til å forvalte eiendommen.
Litteratur:
Steinsland, Gro. Norrøn Religion.
Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 335-337.